Likeså, dere koner: Underordne dere deres egne menn, slik at selv om noen er ulydige mot Ordet, kan de bli vunnet uten ord ved konenes livsførsel,
når de iakttar deres rene ferd i frykt.
Deres pryd skal ikke være den ytre, med hårfletting og påhengte gullsmykker eller klesdrakt,
men hjertets skjulte menneske, i den uforgjengelige pryd av en saktmodig og stille ånd, som er dyrebar for Gud.
For slik prydet også de hellige kvinnene seg i fordums tid, de som satte sitt håp til Gud, idet de underordnet seg sine egne menn.
Liksom Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes barn er dere blitt, når dere gjør det gode og ikke frykter noe skremsel.
På samme måte, dere menn: Lev med forstand sammen med deres koner, og vis dem ære som det svakere, kvinnelige kar, da de også er medarvinger til livets nåde, for at deres bønner ikke skal hindres.
Og til slutt: Vær alle samstemte, medlidende, søskenkjærlige, barmhjertige og vennlige.
Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men velsign tvert imot, for dere vet at dere ble kalt til dette for at dere skal arve velsignelse.
For den som vil elske livet og se gode dager, skal holde sin tunge fra det onde og sine lepper fra å tale svik.
Han skal vike fra det onde og gjøre det gode; han skal søke fred og jage etter den.
For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn; men Herrens ansikt er mot dem som gjør ondt.
Og hvem er det som vil skade dere dersom dere blir etterfølgere av det gode?
Men om dere også skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke forferdes.
Men helliggjør Herren Gud i deres hjerter, og vær alltid rede til forsvar overfor enhver som krever dere til regnskap for det håp som er i dere, med saktmodighet og frykt.
Ha en god samvittighet, så de som håner deres gode vandel i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere som ugjerningsmenn.
For det er bedre, om det er Guds vilje, å lide når man gjør godt, enn når man gjør ondt.
For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre dere fram til Gud. Han ble drept i kjødet, men levendegjort i Ånden.
I den gikk han også bort og forkynte for åndene som var i fengsel.
De som en gang var ulydige, den gang Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget. I den ble noen få, det vil si åtte sjeler, frelst gjennom vann.
Dette, som i sitt motbilde nå også frelser oss, dåpen – ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets løfte til Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,
han som er ved Guds høyre hånd, etter å ha faret opp til himmelen, og engler, myndigheter og makter er ham underlagt.