Eller vet dere ikke, brødre – for jeg taler til dem som kjenner loven – at loven hersker over mennesket så lenge det lever?
For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra mannens lov.
Derfor skal hun kalles en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns mens mannen lever; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
Derfor, mine brødre, ble også dere gjort døde for loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.
For da vi var i kjødet, var de syndige lidenskapene, som ble vakt ved loven, virksomme i våre lemmer til å bære frukt for døden.
Men nå er vi løst fra loven, idet vi døde fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen.
Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent til, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.
Men synden grep anledningen gjennom budet og virket i meg all slags begjær; for uten lov er synden død.
Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.
Og budet, som var til liv, det ble funnet å være meg til død.
For synden tok anledning gjennom budet og dåret meg, og gjennom det drepte den meg.
Altså er loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.
Er da det som er godt, blitt til død for meg? Langt derifra! Men det var synden, for at den skulle vise seg som synd, idet den ved det gode virket død for meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden.
For det jeg utfører, forstår jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, samstemmer jeg med loven i at den er god.
Men nå er det ikke lenger jeg som utfører det, men synden som bor i meg.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt. For viljen er til stede hos meg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Så finner jeg da den lov for meg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.
For jeg gleder meg over Guds lov etter mitt indre menneske.
Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som fører krig mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.
Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså tjener jeg selv med sinnet Guds lov, men med kjødet syndens lov.