Om det da er noen oppmuntring i Kristus, om det er noen trøst i kjærligheten, om det er noe fellesskap i Ånden, om det er noen inderlig medfølelse og barmhjertighet,
gjør min glede fullkommen: Ha det samme sinnelag, den samme kjærlighet, vær forent i sjel og tenk det ene.
Gjør ikke noe av stridssyke eller tom ære, men akt i ydmykhet hverandre høyere enn dere selv.
Se ikke hver på sitt eget, men hver også på de andres.
La dette sinnelaget være i dere, som også var i Kristus Jesus.
Han som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et rov å være Gud lik,
men han tømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse og ble i menneskers likhet.
Og da han i sin fremtreden ble funnet som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig inntil døden, ja, korsets død.
Derfor har også Gud høyt opphøyd ham og skjenket ham det navnet som er over ethvert navn,
så at i Jesu navn hvert kne skal bøye seg, de i himmelen og på jorden og under jorden.
Og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til ære for Gud Fader.
Derfor, mine elskede, slik som dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres egen frelse med frykt og beven, ikke bare som i mitt nærvær, men nå mye mer i mitt fravær.
For Gud er den som virker i dere, både å ville og å virke, for hans velbehag.
Gjør alt uten murring og betenkeligheter,
så dere kan være ulastelige og rene, Guds plettfrie barn midt i en vrang og fordervet slekt, der dere skinner som lys i verden,
idet dere holder fram livets ord, meg til ros på Kristi dag, at jeg ikke har løpt forgjeves eller strevd forgjeves.
Men selv om jeg blir utøst som et drikkoffer over offeret og tjenesten for deres tro, gleder jeg meg, og jeg gleder meg sammen med dere alle.
Gled dere likeledes, også dere, og gled dere sammen med meg.
Men jeg håper i Herren Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så også jeg kan bli ved godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere.
For jeg har ingen likesinnet, som oppriktig vil ha omsorg for det som angår dere.
For de søker alle sitt eget, ikke det som hører til Kristus Jesus.
Men dere kjenner hans prøvde troskap, at som et barn med sin far har han tjent sammen med meg for evangeliet.
Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser hvordan det går med meg.
Men jeg har den tillit i Herren at også jeg selv snart skal komme.
Men jeg har ansett det som nødvendig å sende Epafroditus til dere, min bror og medarbeider og medstrider, og deres utsending og tjener for min trang.
For han lengtet etter dere alle og var dypt urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
For han var sannelig syk, døden nær; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Derfor sender jeg ham desto snarere, så dere kan glede dere over å se ham igjen, og jeg kan være mer fri for sorg.
Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære.
For på grunn av Kristi gjerning kom han døden nær, da han satte livet på spill for å utfylle det som manglet i tjenesten deres for meg.