Men jeg besluttet dette med meg selv, at jeg ikke igjen ville komme til dere i sorg.
For hvis jeg bedrøver dere, hvem er da den som gjør meg glad, uten den som blir bedrøvet av meg?
Og jeg skrev nettopp dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, skal få sorg av dem som jeg burde ha glede av; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er deres alles glede.
For ut av stor trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærlighet som jeg har i så overstrømmende grad til dere.
Men om noen har bedrøvet, er det ikke meg han har bedrøvet, men delvis dere alle, for at jeg ikke skal tynge dere.
Det er nok for en slik mann med denne straffen fra de fleste.
Så at dere tvert imot heller skal tilgi og trøste ham, for at ikke en slik skal bli svelget av en altfor stor sorg.
Derfor ber jeg dere om å stadfeste kjærligheten til ham.
For det var også derfor jeg skrev, for å få vite om dere står prøven, om dere er lydige i alt.
Men den dere tilgir noe, tilgir også jeg. For også det jeg har tilgitt – om jeg har tilgitt noe – det har jeg gjort for deres skyld, for Kristi åsyn,
for at vi ikke skal bli overlistet av Satan; for vi er ikke uvitende om hans planer.
Da jeg kom til Troas for Kristi evangelium, og en dør var åpnet for meg i Herren,
jeg hadde ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror; men jeg tok avskjed med dem og dro til Makedonia.
Men Gud være takk, som alltid fører oss i triumftog i Kristus, og som ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted.
For vi er en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt.
For de ene en duft av død til død, for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til dette?
For vi er ikke som de andre, som driver handel med Guds ord, men som av oppriktighet, ja, som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.