Og jeg, da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med opphøyd tale eller visdom da jeg forkynte Guds vitnesbyrd for dere.
For jeg besluttet ikke å vite noe blant dere uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.
Og jeg var hos dere i svakhet og i frykt og i stor beven.
Og min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord av menneskelig visdom, men med Ånds og krafts bevis,
for at deres tro ikke skulle hvile på menneskers visdom, men på Guds kraft.
Men visdom taler vi blant de modne, men en visdom som ikke er av denne tidsalder, heller ikke av denne tidsalders herskere, de som blir til intet.
Men vi taler Guds visdom i et mysterium, den skjulte, som Gud før tidsaldrene forutbestemte til vår herlighet.
Den har ingen av denne tidsalders herskere kjent; for hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.
Men som det står skrevet: Det som intet øye så, og intet øre hørte, og som ikke steg opp i noe menneskes hjerte, det som Gud har beredt for dem som elsker ham.
Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.
For hvem av menneskene vet hva som er i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Slik vet heller ingen hva som er i Gud, uten Guds Ånd.
Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som er skjenket oss av Gud.
Dette taler vi også om, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den Hellige Ånd, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til, for det er dårskap for ham, og han kan ikke forstå det, for det bedømmes åndelig.
Men den åndelige bedømmer alt, men selv bedømmes han av ingen.
For hvem har kjent Herrens sinn, så han kan undervise ham? Men vi har Kristi sinn.