Jag etter kjærligheten, og streb etter de åndelige gaver, men mest at dere kan profetere.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham, men i Ånden taler han hemmeligheter.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse og formaning og trøst.
Den som taler med tunge, oppbygger seg selv; men den som profeterer, oppbygger menigheten.
Jeg ønsker at dere alle taler i tunger, men heller at dere profeterer; for den som profeterer, er større enn den som taler i tunger, med mindre han tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.
Nå, brødre, om jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner jeg dere da, hvis jeg ikke taler til dere enten i åpenbaring eller i kunnskap eller i profeti eller i lære?
Selv de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløyte eller en harpe – hvis de ikke gir et skille mellom tonene, hvordan skal man da vite hva som spilles på fløyten eller på harpen?
For om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til strid?
Slik også med dere: Hvis dere ikke med tungen gir tydelig tale, hvordan skal man da vite hva som blir sagt? For dere vil tale ut i luften.
Så mange slags språk finnes det i verden, og intet av dem er uten mening.
Dersom jeg altså ikke kjenner språkets betydning, blir jeg en fremmed for den som taler, og den som taler blir en fremmed for meg.
Slik også med dere: Siden dere ivrer etter åndelige gaver, så søk å ha overflod av dem til menighetens oppbyggelse.
Derfor skal den som taler i tunge, be om at han må kunne tyde det.
For dersom jeg ber med tunge, ber min ånd, men min forstand er uten frukt.
Hvordan er det da? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
Ellers, hvis du velsigner i ånden, hvordan skal da den som fyller den ukyndiges plass, kunne si amen til din takksigelse, siden han ikke vet hva du sier?
For du takker vel godt, men den andre blir ikke oppbygd.
Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle.
Men i en menighet vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg også kan undervise andre, enn ti tusen ord i en tunge.
Brødre, vær ikke barn i forstand, men vær spedbarn i ondskap; i forstand derimot skal dere være fullvoksne.
I loven står det skrevet: Ved folk med andre tungemål og med andre lepper vil jeg tale til dette folket, og ikke engang da skal de høre på meg, sier Herren.
Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; profetien derimot er ikke for de vantro, men for de troende.
Hvis altså hele menigheten kommer sammen på ett sted, og alle taler i tunger, og det kommer ukyndige eller vantro inn, vil de ikke da si at dere er gale?
Men om alle profeterer, og det kommer inn en vantro eller en ukyndig, da blir han overbevist av alle og ransaket av alle.
Og slik blir det skjulte i hans hjerte åpenbart, og slik vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud, og forkynne at Gud sannelig er blant dere.
Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, har hver enkelt av dere en salme, en lære, en tunge, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse!
Hvis noen taler i tunger, la det være to eller i det høyeste tre, og én etter én, og la én tyde det.
Men hvis det ikke er noen tolk, skal han tie i menigheten, men tale for seg selv og for Gud.
Men la to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme det.
Men dersom en annen som sitter der får en åpenbaring, skal den første tie.
For dere kan alle profetere, én etter én, så alle kan lære og alle bli oppmuntret.
Og profeters ånder er profeter underlagt.
For Gud er ikke uordenens Gud, men fredens, slik som i alle de helliges menigheter.
Kvinnene deres skal tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale; men de skal underordne seg, slik som også loven sier.
Men hvis de vil lære noe, la dem spørre sine egne menn hjemme; for det er skammelig for kvinner å tale i menigheten.
Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller har det nådd fram til dere alene?
Hvis noen mener han er en profet eller en åndelig, skal han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
Men om noen er uvitende, så la ham være uvitende.
Derfor, søsken, vær ivrige etter å profetere, og hindre ikke å tale i tunger.
La alt skje sømmelig og med orden!