Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: Et budskap har vi hørt fra Herren, og et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: «Reis dere! La oss reise oss til strid mot det!»
Se, jeg gjør deg liten blant folkeslagene; dypt foraktet skal du være.
Ditt hjertes overmot har dåret deg, du som bor i fjellkløftene, i din høye bolig, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
Om du så bygger høyt som ørnen og setter ditt rede blant stjernene, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
Om tyver kom til deg, om røvere kom om natten – å, hvor du blir lagt øde! – ville de ikke stjele bare så mye de trengte? Om drueplukkere kom til deg, ville de ikke la en etterhøst bli igjen?
Å, hvor Esau blir ransaket, hvor hans skjulte skatter blir oppsøkt!
Helt til grensen driver alle dine forbundsfeller deg av sted. Dine fredsvenner sviker deg og får overhånd over deg; de som spiser ditt brød, legger en snare under deg. Det finnes ingen forstand hos ham.
Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, utrydde de vise fra Edom og forstanden fra Esaus fjell?
Dine krigere, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir utryddet fra Esaus fjell ved drap.
For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal utryddes for evig.
Den dagen du holdt deg unna, den dagen da fremmede førte hans rikdom bort, og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem – da var også du som en av dem.
Se ikke med skadefryd på din brors dag, på hans ulykkes dag; gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og vær ikke stor i munnen på trengselens dag.
Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkesdag; se ikke, du også, med skadefryd på hans ulykke på hans ulykkesdag, og legg ikke hånd på hans gods på hans ulykkesdag.
Stå ikke ved veiskillet for å hugge ned hans flyktninger, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag.
For Herrens dag er nær over alle folkeslag. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; din gjengjeldelse skal vende tilbake over ditt eget hode.
For likesom dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslagene drikke uten å holde opp; de skal drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.
Men på Sions fjell skal det være en flokk som har sluppet unna, og det skal være hellig; og Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.
Jakobs hus skal bli en ild og Josefs hus en flamme, men Esaus hus skal bli til halm; de skal sette fyr på det og fortære det, og ingen skal bli igjen av Esaus hus, for Herren har talt.
De i Negev skal ta Esaus fjell i eie, og de i lavlandet filisternes land; de skal ta Efraims mark og Samarias mark i eie, og Benjamin skal ta Gilead.
De bortførte av denne hæren, Israels barn, skal ta det som tilhørte kanaaneerne helt til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal ta byene i Negev i eie.
Og frelsere skal dra opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og riket skal høre Herren til.