Ord av Nehemja, Hakaljas sønn. Det skjedde i måneden kislev, i det tjuende året, da jeg var i borgen Susa.
Da kom Hanani, en av mine brødre, han og noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, den resten som var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.
Og de sa til meg: «De gjenlevende som er igjen fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Guds åsyn.
Og jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og miskunn mot dem som elsker ham og holder hans bud.
La nå ditt øre være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører på din tjeners bønn, som jeg i dag ber for ditt åsyn, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, idet jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
Vi har handlet svært ille mot deg, og vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du bød din tjener Moses.
Husk det ordet du påla din tjener Moses da du sa: «Dersom dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene.
Men hvis dere vender om til meg og holder mine bud og gjør dem, da vil jeg, selv om deres bortdrevne er ved himmelens ende, samle dem derfra og føre dem til det stedet jeg har utvalgt til å la mitt navn bo der.»
De er jo dine tjenere og ditt folk, som du har løskjøpt med din store kraft og med din sterke hånd.
Å, Herre, la ditt øre være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, de som gjerne vil frykte ditt navn. La din tjener lykkes i dag, og gi ham barmhjertighet foran denne mannen. For jeg var munnskjenk hos kongen.