Og Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser og sa:
Himlenes rike kan lignes med en konge som holdt bryllup for sin sønn.
Og han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid. Oksene mine og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!
Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin egen åker, den andre til sin forretning.
Men de andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
Da kongen hørte dette, ble han vred, og han sendte ut hærene sine, drepte disse morderne og satte ild på byen deres.
Da sier han til sine tjenere: «Bryllupet er klart, men de innbudte var ikke verdige.»
Gå derfor ut på veikryssene og innby så mange dere finner til bryllupet.
Og de tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt av gjester.
Da kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.
Og han sier til ham: Min venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupskledning? Men han ble stum.
Da sa kongen til tjenerne: «Bind føtter og hender på ham, ta ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
For mange er kalt, men få er utvalgt.
Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvordan de kunne fange ham i ord.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om noen, for du gjør ikke forskjell på folk.»
Si oss da: Hva mener du? Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
Men da Jesus merket ondskapen deres, sa han: «Hvorfor setter dere meg på prøve, hyklere?»
Vis meg skattemynten! Da rakte de ham en denar.
Og han sier til dem: Hvis bilde og påskrift er dette?
De sier til ham: «Keiserens.» Da sier han til dem: «Gi da keiseren det som er keiserens, og Gud det som er Guds.»
Da de hørte det, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort.
Den dagen kom noen saddukeere til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham,
og sa: «Mester, Moses har sagt: Dersom noen dør og ikke har barn, skal hans bror gifte seg med hans kone og oppreise avkom for sin bror.»
Nå var det sju brødre hos oss. Den første giftet seg og døde, og da han ikke hadde avkom, etterlot han sin kone til broren.
Likeså den andre og den tredje, helt til den sjuende.
Men sist av alle døde også kvinnen.
I oppstandelsen, hvem av de sju skal da ha henne til kone? For alle har hatt henne.
Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.
For i oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som Guds engler i himmelen.
Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest det som ble talt til dere av Gud, som sier:
Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.
Og da skarene hørte dette, ble de slått av undring over hans lære.
Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg.
Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å prøve ham og sa:
Mester, hvilket bud er det største i loven?
Jesus sa til ham: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.»
Dette er det første og største budet.
Men det andre er likt dette: Du skal elske din neste som deg selv.
På disse to budene henger hele loven og profetene.
Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
«Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av?» De sier til ham: «Davids.»
Han sier til dem: «Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre, når han sier:
Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
Hvis altså David kaller ham Herre, hvordan er han da hans sønn?»
Og ingen kunne svare ham et ord, og fra den dagen våget ingen å spørre ham mer.