Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble angitt for ham som en som ødslet bort eiendommen hans.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: «Hva er dette jeg hører om deg? Avlegg regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
Men forvalteren sa til seg selv: «Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.»
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Og han kalte til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»
Han sa: «Hundre fat olje.» Og han sa til ham: «Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg raskt ned og skriv femti!»
Deretter sa han til en annen: «Og du, hvor mye skylder du?» Han sa: «Hundre tønner hvete.» Og han sier til ham: «Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.»
Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere overfor sin egen slekt enn lysets barn.
Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved urettferdighetens Mammon, for at de, når dere går bort, kan ta imot dere i de evige boliger.
Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uærlig i smått, er også uærlig i stort.
Hvis dere da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere det sanne?
Og dersom dere ikke har vært tro i det som tilhører andre, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
Ingen tjener kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og Mammon.
Men alt dette hørte også fariseerne, som var pengekjære, og de hånte ham.
Og han sa til dem: «Dere er de som rettferdiggjør dere selv for menneskene, men Gud kjenner hjertene deres. For det som er høyt blant mennesker, er en vederstyggelighet for Gud.»
Loven og profetene var inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt.
Men det er lettere at himmelen og jorden forgår, enn at en eneste tøddel av loven faller bort.
Enhver som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd, og enhver som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår ekteskapsbrudd.
Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde hver dag i glede og prakt.
Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans, full av sår.
Og han lengtet etter å bli mett av smulene som falt fra den rikes bord; men til og med hundene kom og slikket sårene hans.
Men det skjedde at den fattige døde, og han ble båret bort av englene til Abrahams fang. Også den rike døde og ble begravet.
Og da han slo opp øynene i dødsriket, der han var i pine, ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.
Og han ropte og sa: «Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale tungen min! For jeg pines i denne flammen.»
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde; men nå trøstes han her, og du pines.
Og foruten alt dette er det festet et stort svelg mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra over til dere, ikke kan det, og heller ikke de derfra kan krysse over til oss.
Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus.
For jeg har fem brødre, for at han kan vitne for dem, så ikke de også skal komme til dette pinens sted.
Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre på dem.
Men han sa: Nei, far Abraham, men om noen fra de døde kommer til dem, vil de omvende seg.
Men han sa til ham: Hører de ikke på Moses og profetene, vil de heller ikke la seg overbevise selv om noen står opp fra de døde.