Etter dette utpekte Herren også sytti andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme.
Han sa da til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre om at han driver arbeidere ut til sin høst.»
Gå av sted! Se, jeg sender dere som lam midt blant ulver.
Bær ikke pung, ikke veske, heller ikke sko, og hils ingen på veien.
Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: «Fred være med dette huset!»
Og er det en fredens sønn der, skal freden deres hvile over ham, men hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.
Men bli i det huset, og spis og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus.
Og hvilken by dere enn kommer inn i, og de tar imot dere, så spis det som blir satt fram for dere.
Og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til dere.
Men når dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, så gå ut på gatene dens og si:
Selv støvet som har festet seg til oss fra byen deres, stryker vi av mot dere. Men dette skal dere vite: Guds rike er kommet nær dere.
Jeg sier dere at på den dagen skal det være tåleligere for Sodoma enn for den byen.
Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de kraftige gjerningene som ble gjort blant dere, hadde skjedd i Tyros og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt seg og sittet i sekk og aske.
Men for Tyros og Sidon skal det være tåleligere i dommen enn for dere.
Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyd til himmelen, skal støtes ned til dødsriket.
Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som sendte meg.
De sytti kom glade tilbake og sa: «Herre, selv demonene underordner seg oss i ditt navn!»
Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle fra himmelen som et lyn.»
Se, jeg gir dere myndighet til å tråkke på slanger og skorpioner, og over all fiendens makt, og ingenting skal skade dere.
Likevel, gled dere ikke over dette, at åndene er underlagt dere, men gled dere over at navnene deres er skrevet i himmelen.
I den samme stund jublet Jesus i Ånden og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik var det velbehagelig for deg.
Og han vendte seg til disiplene og sa: Alt er overgitt til meg av min Far, og ingen vet hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Og han vendte seg til disiplene og sa i enerom: «Salige er de øynene som ser det dere ser.»
For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville se det dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.
Og se, en lovkyndig reiste seg for å sette ham på prøve og sa: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
Men han sa til ham: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?»
Han svarte og sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din styrke og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
Da sa han til ham: «Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve.»
Men da han ville rettferdiggjøre seg selv, sa han til Jesus: «Og hvem er min neste?»
Jesus tok da til orde og sa: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant røvere. De kledde ham av og slo ham, og gikk sin vei og lot ham ligge igjen halvdød.»
Ved en tilfeldighet kom en prest nedover den veien, og da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.
Likeså en levitt; da han kom til stedet og så ham, gikk han like forbi.
Men en samaritan som var på reise, kom dit han var, og da han så ham, fyltes han av inderlig medfølelse.
Og han gikk bort til ham, forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem. Så løftet han ham opp på sitt eget dyr, førte ham til et herberge og pleide ham.
Og neste dag, da han dro, tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa til ham: «Sørg for ham, og hva mer du måtte legge ut, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»
Hvem av disse tre synes du da ble en neste for ham som falt blant røverne?
Han sa: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus til ham: «Gå du og gjør likeså.»
Og det skjedde mens de var på vandring, at han gikk inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i huset sitt.
Og hun hadde en søster som het Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.
Men Marta var travelt opptatt med mye tjeneste. Hun kom bort og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene om å tjene? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!»
Men Jesus svarte og sa til henne: «Marta, Marta! Du er bekymret og urolig for mange ting.»
Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.