Da alle amorittkongene vestenfor Jordan og alle kanaaneerkongene ved havet hørte at Herren hadde tørket ut Jordans vann foran Israels barn inntil vi var gått over, da smeltet deres hjerte, og det var ikke lenger mot i dem på grunn av Israels barn.
På den tiden sa Herren til Josva: «Lag deg steinkniver og omskjær igjen Israels sønner for annen gang.»
Da laget Josva seg flintkniver og omskar Israels sønner ved Forhudshøyden.
Og dette er grunnen til at Josva omskar dem: Hele folket som dro ut av Egypt, mennene, alle stridsmennene, var døde i ørkenen på veien da de dro ut av Egypt.
For hele folket som dro ut, var omskåret; men hele folket som ble født i ørkenen på veien etter at de dro ut fra Egypt, var ikke blitt omskåret.
For i førti år vandret Israels barn i ørkenen, inntil hele folket – de krigsmennene som hadde dratt ut av Egypt – var utdødd, fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren hadde sverget overfor dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
Men deres sønner, som han reiste opp i deres sted, dem omskar Josva; for de var uomskårne, siden de ikke var blitt omskåret på veien.
Da hele folket var ferdig med å bli omskåret, ble de værende på sin plass i leiren til de kom seg.
Og Herren sa til Josva: «I dag har jeg veltet Egypts skam av dere.» Og dette stedet ble kalt Gilgal helt til denne dag.
Israels barn slo leir i Gilgal, og de holdt påske den fjortende dagen i måneden, om aftenen, på Jerikos sletter.
Og dagen etter påsken spiste de av landets grøde, usyret brød og ristet korn, på denne selvsamme dagen.
Og mannaen opphørte dagen etter, da de spiste av landets grøde. Israels barn fikk ikke lenger manna, men de spiste det året av avlingen fra Kanaans land.
Det skjedde mens Josva var ved Jeriko, at han løftet sine øyne og så, og se, en mann sto foran ham med trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa til ham: «Er du for oss eller for våre fiender?»
Han svarte: «Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær. Nå er jeg kommet.» Da falt Josva med ansiktet mot jorden, tilba og sa til ham: «Hva har min herre å si til sin tjener?»
Og høvdingen over Herrens hær sa til Josva: «Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig.» Og Josva gjorde så.