Hele Israels barns menighet samlet seg i Sjilo og satte opp møteteltet der, og landet var underlagt dem.
Men det var ennå sju stammer igjen blant Israels barn som ikke hadde delt sin arv.
Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Velg ut tre menn fra hver stamme, så vil jeg sende dem ut. De skal bryte opp og dra gjennom landet og skrive en beskrivelse av det etter deres arvelodd, og så komme tilbake til meg.
De skal dele det i sju deler. Juda skal bli stående på sitt område i sør, og Josefs hus skal bli stående på sitt område i nord.
Og dere skal skrive ned en beskrivelse av landet i sju deler og bringe den hit til meg. Så vil jeg kaste lodd for dere her for Herren vår Guds åsyn.
For levittene har ingen del iblant dere, for Herrens prestedømme er deres arv. Og Gad og Ruben og den halve Manasse-stammen har tatt sin arv på østsiden av Jordan, den som Moses, Herrens tjener, ga dem.»
Mennene brøt opp og gikk. Josva bød dem som dro ut for å beskrive landet, og sa: «Gå og vandre omkring i landet, beskriv det og kom tilbake til meg. Da vil jeg kaste lodd for dere her for Herrens åsyn i Sjilo.»
Så gikk mennene av sted og dro gjennom landet. De skrev det ned, by for by, i sju deler i en bok, og kom til Josva i leiren ved Sjilo.
Og Josva kastet lodd for dem i Sjilo for Herrens åsyn; der delte Josva landet mellom Israels barn etter deres avdelinger.
Og loddet for stammen til Benjamins sønner kom opp etter deres slekter, og grensen for deres lodd gikk ut mellom Judas sønner og Josefs sønner.
Deres grense på nordsiden gikk ut fra Jordan. Grensen steg opp til fjellsiden nord for Jeriko, steg opp i fjellet mot vest og endte i Bet-Aven-ørkenen.
Derfra gikk grensen over til Lus, til fjellryggen sør for Lus – det er Betel – og grensen gikk ned til Atrot-Addar, over fjellet som ligger sør for Nedre Bet-Horon.
Så svingte grensen og bøyde seg mot vestsiden, sørover fra fjellet som ligger overfor Bet-Horon mot sør, og den endte ved Kirjat-Baal, det er Kirjat-Jearim, en by som tilhørte Judas sønner. Dette var vestsiden.
Sørsiden gikk fra utkanten av Kirjat-Jearim, og grensen gikk vestover og ut til Neftoah-vannets kilde.
Så gikk grensen ned til enden av fjellet som ligger overfor Hinnoms sønns dal, nord for Refaim-dalen. Den gikk ned i Hinnom-dalen, til jebusittens fjellside i sør, og videre ned til En-Rogel.
Så svingte den mot nord og gikk fram til En-Sjemesj og videre til Gelilot, som ligger midt imot Adummim-stigningen, og gikk så ned til steinen til Bohan, Rubens sønn.
Så gikk den over til høyderyggen overfor Araba mot nord, og gikk ned til Araba.
Så gikk grensen over til nordsiden av Bet-Hogla, og grensen endte ved den nordlige tungen av Salthavet, ved sørenden av Jordan. Dette var sørgrensen.
Og Jordan skal være grensen på østsiden. Dette er arvelodden til Benjamins sønner, med grensene rundt omkring, etter deres slekter.
Og byene som tilhørte Benjamins sønners stamme etter deres slekter, var Jeriko, Bet-Hogla og Emek-Kesis,
og Bet-Haaraba og Semarajim og Betel,
og Haavvim og Happara og Ofra,
og Kefar-Haammoni, Haofni og Geba – tolv byer med landsbyene sine.
Gibeon og Rama og Beerot,
og Mispe og Kefira og Mosa.
Og Rekem, Jirpeel og Tarala,
og Sela, Elef og Jebus – det er Jerusalem – Gibeat og Kirjat; fjorten byer med landsbyene sine. Dette er arvelodden til Benjamins sønner etter deres slekter.