Og loddet for Josefs sønner gikk ut fra Jordan ved Jeriko, til Jerikos vann mot øst, gjennom ørkenen som stiger fra Jeriko opp i fjellandet til Betel.
Fra Betel gikk grensen ut til Lus og fortsatte til arkittenes grense, til Atarot.
Og den gikk ned vestover til jafletittenes grense, til grensen for Nedre Bet-Horon og til Geser, og den endte ved havet.
Og Josefs sønner, Manasse og Efraim, fikk sin arv.
Grensen for Efraims sønner etter deres slekter var denne: Grensen for deres arvelodd mot øst gikk fra Atrot-Addar til Øvre Bet-Horon.
Grensen gikk ut til havet; i nord lå Mikmetat. Der svingte grensen østover til Taanat-Sjilo og gikk videre øst for Janoah.
Fra Janoah gikk den ned til Atarot og Naara, støtte mot Jeriko og endte ved Jordan.
Fra Tappuah gikk grensen vestover til Kana-bekken, og den endte ved havet. Dette var arvelodden til Efraims sønners stamme etter deres slekter.
Dessuten de byene som ble skilt ut for Efraims barn midt i arvelodden til Manasses barn, alle byene med landsbyene deres.
Men de drev ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser; kanaaneerne ble boende midt i Efraim helt til denne dag, og de ble underlagt tvangsarbeid.