Men Jesus gikk til Oljeberget.
Tidlig om morgenen kom han igjen til tempelet, og hele folket kom til ham, og han satte seg og underviste dem.
Da kom de skriftlærde og fariseerne til ham med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne midt iblant dem.
De sa til ham for å sette ham på prøve: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.»
Men i loven har Moses befalt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier da du?
Dette sa de for å sette ham på prøve, slik at de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden, uten å ense dem.
Men da de ble ved å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: «La den av dere som er uten synd, kaste den første steinen på henne.»
Og han bøyde seg ned igjen og skrev på jorden.
Men da de hørte det og ble dømt av samvittigheten, gikk de ut én etter én, de eldste først. Jesus ble alene igjen med kvinnen som sto der i midten.
Da Jesus rettet seg opp og ikke så noen andre enn kvinnen, sa han til henne: «Hvor er de, anklagerne dine? Har ingen fordømt deg?»
Hun sa: «Ingen, Herre.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer.»
Igjen talte da Jesus til dem og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Da sa fariseerne til ham: «Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.»
Jesus svarte og sa til dem: «Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant; for jeg vet hvor jeg kom fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen.»
Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.
Men selv om jeg dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen som har sendt meg.
Men også i deres lov står det skrevet at to menneskers vitnesbyrd er sant.
Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen, som har sendt meg, vitner om meg.
De sa da til ham: «Hvor er din far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far.»
Disse ordene talte Jesus ved tempelkisten mens han underviste i tempelet, og ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
Da sa Jesus igjen til dem: «Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, og dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.»
Da sa jødene: «Han vil vel ikke drepe seg selv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?»
Og han sa til dem: «Dere er nedenfra, jeg er ovenfra; dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.»
Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder; for dersom dere ikke tror at jeg er, skal dere dø i deres synder.
De sa da til ham: «Hvem er du?» Og Jesus sa til dem: «Nettopp det jeg også sier dere.»
Jeg har mye å si og dømme om dere. Men han som har sendt meg, er sannferdig, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.
De forsto ikke at han talte til dem om Faderen.
Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet opp Menneskesønnen, da skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler dette slik min Far har lært meg.»
Og han som sendte meg, er med meg. Faderen har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som er ham til behag.
Mens han talte dette, trodde mange på ham.
Jesus sa da til de jødene som hadde kommet til tro på ham: «Dersom dere blir i mitt ord, er dere i sannhet mine disipler.»
Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
De svarte ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du si: 'Dere skal bli frie'?»
Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens slave.»
Men slaven blir ikke i huset for alltid; sønnen blir der for alltid.
Dersom da Sønnen frigjør dere, blir dere virkelig frie.
Jeg vet at dere er Abrahams ætt, men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke finner rom i dere.
Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har sett hos deres far.
De svarte og sa til ham: «Vår far er Abraham.» Jesus sier til dem: «Hvis dere var Abrahams barn, gjorde dere Abrahams gjerninger.»
Men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har talt sannheten til dere, den jeg har hørt fra Gud. Dette gjorde ikke Abraham.
«Dere gjør deres fars gjerninger.» Da sa de til ham: «Vi er ikke født i hor; vi har én far, Gud.»
Da sa Jesus til dem: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er gått ut fra Gud og er kommet hit. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.
Hvorfor forstår dere ikke min tale? Fordi dere ikke kan høre mitt ord.
Dere er av deres far djevelen, og dere vil gjøre deres fars lyster. Han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten, for det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.
Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?
Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.
Da svarte jødene og sa til ham: «Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og har en demon?»
Jesus svarte: «Jeg har ingen demon, men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.»
Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.
Da sa jødene til ham: Nå vet vi at du har en demon. Abraham døde, og profetene også, og du sier: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden.
Du er vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? Og profetene døde. Hvem gjør du deg selv til?
Jesus svarte: «Dersom jeg ærer meg selv, er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg, han som dere sier er vår Gud.»
Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, blir jeg en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
Abraham, deres far, jublet over å skulle se min dag, og han så den og gledet seg.
Da sa jødene til ham: «Du er ennå ikke femti år, og du har sett Abraham?»
Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Før Abraham ble til, er jeg.»
Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet, idet han gikk midt igjennom dem, og slik dro han videre.