Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for å vise sine tjenere det som snart må skje; og han kunngjorde det ved å sende sin engel til sin tjener Johannes,
som vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så.
Salig er den som leser, og de som hører profetiens ord og tar vare på det som er skrevet i den; for tiden er nær.
Johannes til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra Gud, ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som er foran hans trone,
og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger. Ham som elsker oss og har vasket oss fra våre synder med sitt blod,
og har gjort oss til et kongerike, til prester for sin Gud og Far. Ham tilhører herligheten og makten i evighetenes evigheter. Amen.
Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens slekter skal jamre over ham. Ja, amen.
Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og han som var og han som kommer, Den Allmektige.
Jeg, Johannes, deres bror og delaktig med dere i trengselen og riket og utholdenheten i Kristus Jesus, var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords skyld og for Jesu Kristi vitnesbyrds skyld.
Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte en mektig røst bak meg, som av en basun,
som sa: «Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene: til Efesos og til Smyrna og til Pergamon og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.»
Og jeg vendte meg om for å se røsten som talte med meg, og da jeg vendte meg, så jeg sju lysestaker av gull,
og midt mellom de sju lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og omgjordet om brystet med et gullbelte.
Men hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en ildslue,
og hans føtter var lik skinnende bronse, som om de var glødet i en ovn, og hans røst var som lyden av mange vann.
Og i sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og ut av hans munn gikk det et tveegget, skarpt sverd, og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft.
Og da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død, og han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
og den levende, og jeg ble død, og se, jeg er levende i evigheters evighet. Amen! Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket.
Skriv derfor det du så, og det som er, og det som skal skje etter dette.
Hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju gull-lysestakene: De sju stjernene er engler for de sju menighetene, og de sju lysestakene er sju menigheter.»