Men hør nå, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
Se, jeg har nå åpnet min munn; min tunge taler i min gane.
Mine ord er mitt hjertes oppriktighet, og mine lepper taler kunnskap rent.
Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges ånde gir meg liv.
Hvis du kan, svar meg! Legg fram din sak foran meg, og tre fram!
Se, jeg er din like for Gud; også jeg er dannet av leire.
Se, min redsel skal ikke skremme deg, og mitt trykk skal ikke tynge deg.
Sannelig, du har sagt i mitt påhør, og lyden av ordene hørte jeg:
Ren er jeg, uten overtredelse; plettfri er jeg, og jeg har ingen misgjerning.
Se, han finner påskudd mot meg, han regner meg for sin fiende.
Han setter mine føtter i stokken og vokter alle mine stier.
Se, i dette har du ikke rett, svarer jeg deg, for Gud er større enn et menneske.
Hvorfor går du i rette med ham? For han svarer ikke for alle sine ord.
For på én måte taler Gud, ja på to, men mennesket akter ikke på det.
I en drøm, et nattlig syn, når dyp søvn faller på mennesker, når de slumrer på sitt leie.
Da åpner han menneskers ører og forsegler formaningen til dem,
for å vende mennesket bort fra sin gjerning og skjule hovmodet for mannen.
Han sparer hans sjel fra graven og hans liv fra å falle for spydet.
Han tuktes med smerter på sitt leie, og med en uopphørlig strid i sine bein.
Hans liv vemmes ved brød, og hans sjel ved lekker mat.
Hans kjød tæres bort fra synet, og hans bein, som før ikke ble sett, stikker fram.
Hans sjel kommer graven nær, og hans liv til dødens makter.
Hvis det er en engel hos ham, en talsmann, én av tusen, for å forkynne for mennesket dets rett,
da viser han ham nåde og sier: «Fri ham fra å stige ned i graven! Jeg har funnet løsepenger.»
Hans kjød blir frodigere enn i ungdommen, han vender tilbake til sin ungdoms dager.
Han ber til Gud, og han tar imot ham med velbehag; han skuer hans ansikt med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
Han ser ut over menneskene og sier: «Jeg syndet og forvrengte det rette, men det ble ikke gjengjeldt meg.
Han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset.»
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, med en mann,
for å føre hans sjel tilbake fra graven, så han opplyses av de levendes lys.
Gi akt, Job, hør på meg! Ti stille, så vil jeg tale.
Har du ord, så svar meg! Tal, for jeg vil gjerne gi deg rett.
Hvis ikke, så hør på meg! Ti stille, så vil jeg lære deg visdom.