Da svarte Job og sa:
Ja, sannelig, dere er folket, og med dere dør visdommen ut!
Også jeg har forstand som dere, jeg står ikke tilbake for dere. Og hvem vet ikke om slikt?
Til latter for min venn er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til latter er den rettferdige og ulastelige.
En foraktet fakkel er til spott i den trygges tanker, den står klar for dem hvis fot vakler.
Plyndreres telt har fred, og trygge er de som egger Gud til vrede, den som fører sin gud i sin hånd.
Men spør bare dyrene, de skal lære deg, og himmelens fugler, de skal fortelle deg det.
Eller tal til jorden, og den skal lære deg, og havets fisker skal fortelle deg det.
Hvem blant alle disse vet ikke at Herrens hånd har gjort dette?
Han som har i sin hånd sjelen til alt levende, og ånden til alt menneskekjød.
Prøver ikke øret ord, slik ganen smaker mat?
Hos de gamle er det visdom, og et langt liv gir forstand.
Hos ham er visdom og styrke, ham tilhører råd og forstand.
Se, han river ned, og det bygges ikke opp; han stenger for en mann, og det lukkes ikke opp.
Se, han holder vannet tilbake, og det tørker bort; han slipper det løs, og det omvelter jorden.
Hos ham er styrke og visdom; hans er både den som farer vill, og den som fører vill.
Han fører rådsherrer barføtte bort, og dommere gjør han til dårer.
Han løser kongers bånd og binder et belte om deres lender.
Han fører prester barføtte bort, og de mektige styrter han.
Han fratar de pålitelige mælet og tar forstanden fra de eldste.
Han utøser forakt over fyrster og løser de sterkes belte.
Han avdekker dypene fra mørket og fører dødsskyggen fram i lyset.
Han gjør folkeslag store og ødelegger dem; han brer folkeslag ut og fører dem bort.
Han tar forstanden fra lederne for jordens folk og lar dem flakke om i et veiløst øde.
De famler i mørket uten lys, og han lar dem rave som en drukken.