For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som en stråleglans og hennes frelse brenner som en fakkel.
Og folkeslagene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn som Herrens munn skal nevne.
Og du skal være en praktfull krone i Herrens hånd, et kongelig hodebind i din Guds håndflate.
Du skal ikke lenger kalles Den forlatte, og ditt land skal ikke lenger kalles Ødemark. Men du skal kalles Min lyst er i henne, og ditt land Den ektede. For Herren har sin lyst i deg, og ditt land skal tas til ekte.
For som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine sønner ta deg til ekte; og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere; hele dagen og hele natten, uopphørlig, skal de aldri tie. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
Og gi ham ikke ro før han grunnfester Jerusalem og gjør henne til en lovsang på jorden.
Herren har svoret ved sin høyre hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke lenger gi ditt korn til føde for dine fiender, og fremmede skal ikke drikke din most, som du har hatt møye med.
Men de som høster det, skal spise det og prise Herren, og de som samler det inn, skal drikke det i min helligdoms forgårder.
Dra gjennom, dra gjennom portene! Ban vei for folket! Bygg opp, bygg opp veien, rydd den fri for stein! Løft et banner over folkene!
Se, Herren har latt det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste; og du skal kalles Den søkte, byen som ikke er forlatt.