Da kong Hiskia hørte det, rev han i stykker klærne sine, hyllet seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
Og han sendte slottshøvdingen Eljakim, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amots.
Og de sa til ham: «Så sier Hiskia: En dag med nød, tukt og vanære er denne dagen, for barna er kommet til livmormunnen, men det er ingen kraft til å føde.
Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp en bønn for den resten som finnes.»
Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
da sa Jesaja til dem: «Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som assyrerkongens tjenere har hånet meg med!
Se, jeg legger en ånd i ham; han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt land, og jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.»
Så vendte Rabsjake tilbake og fant assyrerkongen i kamp mot Libna, for han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj.
Han hørte om Tirhaka, kongen i Kusj, at det ble sagt: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte dette, sendte han sendebud til Hiskia og sa:
Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.
Se, du har hørt hva kongene i Assyria har gjort med alle landene, hvordan de har lagt dem under bann. Og du skulle bli reddet?
Har folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela: Gosan, Harran, Resef og Edens sønner som var i Telassar?
Hvor er kongen av Hamat og kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Ivva?
Hiskia tok brevet fra sendebudenes hånd og leste det. Så gikk han opp til Herrens hus, og Hiskia bredte det ut for Herrens åsyn.
Og Hiskia bad til Herren og sa:
Hærskarenes Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden.
Bøy, Herre, ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Og hør alle de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud.
Det er sant, Herre, at assyrerkongene har lagt alle landene og deres land øde.
Og de har kastet deres guder i ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein; og de har ødelagt dem.
Og nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal kjenne at du alene er Herren.
Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt til meg om angående Sanherib, kongen av Assyria:
Dette er det ordet som Herren har talt mot ham: Hun forakter deg, hun spotter deg, jomfruen, Sions datter; etter deg rister Jerusalems datter på hodet.
Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øyne mot det høye, mot Israels Hellige.
Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner dro jeg opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste avkroker. Jeg hogg ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser, og jeg trengte fram til dets ytterste høyde, dets frodige skog.
Jeg har gravd og drukket vann, og med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts elver.
Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg formet det. Nå har jeg ført det fram, så befestede byer blir lagt øde, til ruinhauger.
Deres innbyggere ble maktløse; de ble forferdet og skamfulle. De ble som gresset på marken og de grønne urtene, som gress på takene og som en svidd åker før kornet skyter opp.
Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og at du raser mot meg.
Fordi du raser mot meg, og din hovmodige trygghet har steget opp til mine ører, skal jeg sette min ring i din nese og mitt bissel mellom dine lepper, og føre deg tilbake den veien du kom.
Og dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre året det som skyter opp fra roten; men i det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise deres frukt.
Og den resten av Judas hus som har sluppet unna og er igjen, skal igjen slå rot nedentil og bære frukt oventil.
For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og en levning fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette.
Derfor sier Herren så om kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen, og ikke skyte en pil dit, og ikke rykke fram mot den med skjold, og ikke kaste opp en voll mot den.
Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Og jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
Da gikk Herrens engel ut og slo hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da de sto opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde kropper.
Da brøt Sanherib, kongen av Assyria, opp, dro av sted og vendte tilbake; og han ble værende i Ninive.
Og det skjedde, mens han bøyde seg i tilbedelse i huset til sin gud Nisrok, at sønnene hans, Adrammelek og Sareser, slo ham i hjel med sverd. De flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon ble konge i hans sted.