Ve de gjenstridige barn, sier Herren, de som legger planer som ikke er fra meg, og slutter forbund uten min Ånd, så de legger synd til synd.
De som drar ned til Egypt uten å spørre min munn, for å søke tilflukt i Faraos vern og finne ly i Egypts skygge!
Faraos vern skal bli til skam for dere, og lyet i Egypts skygge til skjensel.
For hans fyrster er i Soan, og hans sendebud når fram til Hanes.
Alle blir til skamme over et folk som ikke gagner dem, som verken er til hjelp eller til gagn, men bare til skam og skjensel.
Et utsagn om dyrene i Negev: Gjennom et land med nød og trengsel, hvorfra løvinne og løve, hoggorm og flygende serafslange kommer, bærer de sin rikdom på unge eslers rygg og sine skatter på kamelenes pukler, til et folk som ikke kan gagne dem.
Egypts hjelp er vind og tomhet. Derfor kaller jeg henne: «Rahab som sitter stille».
Gå nå inn, skriv det på en tavle i deres påsyn, og riss det inn i en bok, så det kan være for en kommende dag, for alltid, til evig tid.
For det er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov,
som sier til seerne: «Dere skal ikke se!» og til skuerne: «Dere skal ikke skue for oss det som er rett! Tal glatte ord til oss, sku synkvervinger!
Vik av fra veien, bøy av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt åsyn!»
Derfor sier Israels Hellige så: Fordi dere har forkastet dette ordet og stoler på undertrykkelse og krokveier og støtter dere til det,
derfor skal denne misgjerningen bli for dere som en revne som buler ut og truer med å falle i en høy mur, hvis sammenbrudd kommer brått, på et øyeblikk.
Den knuses som når et pottemakerkar knuses, sønderbrutt uten skånsel, så det blant stykkene ikke finnes et skår til å hente ild fra gruen eller øse vann fra en dam.
For så sa Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
Dere sa: «Nei, men på hester vil vi flykte!» Derfor skal dere flykte. «Og på raske hester vil vi ri!» Derfor skal forfølgerne deres være raske.
Ett tusen skal flykte for trusselen fra én; for trusselen fra fem skal dere flykte, inntil dere står igjen som en flaggstang på toppen av fjellet og som et banner på høyden.
Derfor venter Herren på å være dere nådig, og derfor reiser han seg for å forbarme seg over dere. For Herren er rettens Gud; salige er alle som venter på ham.
For et folk på Sion skal bo i Jerusalem; gråte skal du ikke lenger. Sannelig vil han være deg nådig ved lyden av ditt rop; så snart han hører det, svarer han deg.
Herren skal gi dere nødens brød og trengselens vann, og dine lærere skal ikke lenger skjule seg; dine øyne skal se dine lærere.
Og dine ører skal høre et ord bak deg som sier: «Dette er veien, gå på den!» når dere viker av til høyre og når dere viker av til venstre.
Da skal dere holde for urene sølvbelegget på dine utskårne bilder og gullkledningen på ditt støpte bilde. Du skal kaste dem bort som et urent klede. «Ut med deg!» skal du si til det.
Da skal han gi regn til såkornet du sår i jorden, og brødet av jordens grøde skal være kraftig og nærende. Den dagen skal buskapen din beite på en vid eng.
Oksene og de unge eslene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr som er kastet med kasteskovl og kastegreip.
Og på hvert høyt fjell og på hver kneisende ås skal det være bekker, strømmer av vann, på den store slaktedagen når tårnene faller.
Og månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli sjufold, som lyset av sju dager, den dagen Herren forbinder sitt folks brudd og leger såret etter slaget det fikk.
Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende er hans vrede og tung er røykskyen; hans lepper er fulle av harme, og hans tunge er som en fortærende ild.
Hans ånde er som en flommende strøm som når helt til halsen. Han sikter folkeslagene i tomhetens såld, og legger et villedende bissel på folkenes kjever.
Sangen skal lyde hos dere som i natten da en høytid blir innviet, og hjertets glede skal være som når man går med fløyte for å komme til Herrens fjell, til Israels klippe.
Og Herren skal la sin majestetiske røst lyde og vise sin nedfarende arm i brennende harme og med en lue av fortærende ild, med skybrudd, skyllende regn og haglsteiner.
For ved Herrens røst skal Assur forferdes; med staven slår han.
Og hvert slag av den fastsatte stav som Herren lar falle på ham, skal skje med trommer og lyrer; med svingende kamper skal han kjempe mot dem.
For Tofet er gjort i stand for lenge siden; ja, også for kongen er det beredt. Han har gjort dets bål dypt og vidt; det har ild og ved i mengde. Herrens ånde, lik en svovelstrøm, setter det i brann.