På den dagen skal denne sangen synges i Juda land: En sterk by har vi; frelse setter han til mur og vern.
Åpne portene, så et rettferdig folk som bevarer troskap, kan gå inn.
Den som har et grunnfestet sinn, bevarer du i fullkommen fred, for han setter sin lit til deg.
Stol på Herren til evig tid, for i Jah, Herren, er en evig klippe.
For han har bøyd ned dem som bor i det høye; den kneisende byen ydmyker han, han ydmyker den til jorden, lar den nå helt ned i støvet.
Foten skal tråkke den ned, den fattiges føtter, de svakes trinn.
Den rettferdiges sti er jevn; du Rettvise jevner den rettferdiges vei.
Ja, på dine dommers sti, Herre, har vi ventet på deg; til ditt navn og ditt minne står vår sjels lengsel.
Min sjel lengter etter deg om natten, ja, min ånd i mitt indre søker deg. For når dine dommer rammer jorden, lærer verdens beboere rettferdighet.
Om den ugudelige får nåde, lærer han ikke rettferd; i rettskaffenhetens land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høyhet.
Herre, din hånd er løftet, men de ser det ikke. De skal se din nidkjærhet for folket og bli til skamme; ja, ild skal fortære dine fiender.
Herre, du vil gi oss fred, for også alle våre gjerninger har du utrettet for oss.
Herre, vår Gud! Andre herrer enn deg har hersket over oss; bare ved deg vil vi prise ditt navn.
Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp; derfor har du hjemsøkt og tilintetgjort dem, og utslettet ethvert minne om dem.
Du har økt folket, Herre, du har økt folket, du har herliggjort deg; du har flyttet alle landets grenser langt ut.
Herre, i nøden søkte de deg; de utøste en hviskende bønn da din tukt var over dem.
Liksom en svanger kvinne som er nær ved å føde, vrir seg og skriker i sine veer, slik var vi for ditt ansikt, Herre.
Vi var med barn, vi vred oss i smerte; det var som om vi fødte vind. Vi brakte ikke landet frelse, og verdens innbyggere falt ikke.
Dine døde skal leve, mine lik skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som bor i støvet! For din dugg er en dugg av lys, og jorden gir dødningene tilbake.
Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over!
For se, Herren går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordens innbyggere for deres misgjerning, og jorden skal avdekke sitt blod og ikke lenger skjule sine drepte.