Det syn som Jesaja, sønn av Amots, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren taler: Barn har jeg fostret og opphøyd, men de har gjort opprør mot meg.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk har ikke innsikt.
Ve det syndige folket, et folk tungt av misgjerning, en ætt av ugjerningsmenn, fordervede barn! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige, de har veket tilbake.
Hvorfor vil dere bli slått enda mer, siden dere fortsetter i frafall? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er matt.
Fra fotsåle til hode er det intet helt på det, bare sår, striper og friske slag. De er ikke klemt ut, ikke forbundet og ikke lindret med olje.
Deres land er en ødemark, deres byer er brent med ild; deres jord, for deres øyne fortærer fremmede den; og en ødemark er det, som ved fremmedes herjing.
Og Sions datter står igjen som en løvhytte i en vingård, som en vakthytte på en agurkmark, som en kringsatt by.
Hadde ikke hærskarenes Herre levnet oss en liten rest, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.
Hør Herrens ord, dere Sodoma-fyrster! Vend øret til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
Hva skal jeg med mengden av deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og fett av gjøkalver; blod av okser, lam og bukker har jeg ikke behag i.
Når dere kommer for å vise dere for mitt åsyn, hvem har krevd dette av dere – å trampe ned mine forgårder?
Bring ikke lenger tomme grødeoffer! Røkelse er en vederstyggelighet for meg. Nymåne og sabbat, innkalling til samling – jeg tåler ikke urett og høytidssamling.
Deres nymåner og høytider hater min sjel; de er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.
Og når dere brer ut hendene deres, skjuler jeg mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
Tvett dere, rens dere! Fjern deres onde gjerninger fra mine øyne; hold opp med å gjøre ondt!
Lær å gjøre det gode, søk rettferdighet, vis voldsmannen på rett vei, skaff den farløse rett, før enkens sak.
Kom, la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om syndene deres er som skarlagen, skal de bli hvite som snø; om de er røde som purpur, skal de bli som ull.
Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets goder.
Men hvis dere nekter og gjør opprør, skal dere fortæres av sverdet. For Herrens munn har talt.
Hvor den er blitt en hore, den trofaste byen! Den var full av rett, rettferdighet bodde i den, men nå – mordere!
Ditt sølv er blitt til slagg, din vin er spedd med vann.
Dine ledere er opprørere og tyvers kumpaner; hver og en elsker bestikkelse og jager etter gaver. Den farløse skaffer de ikke rett, og enkens sak når ikke fram til dem.
Derfor sier Herren, hærskarenes Herre, Israels Veldige: Ve! Jeg vil få lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
Jeg vil vende min hånd mot deg, smelte ut ditt slagg som med lut og fjerne alt ditt bly.
Jeg vil gjeninnsette dine dommere som i fordums tid, og dine rådgivere som i begynnelsen. Deretter skal du kalles rettferdighetens by, en trofast stad.
Sion skal løses ut ved rett, og de som vender om der, ved rettferdighet.
Men opprørere og syndere skal knuses sammen, og de som forlater Herren, skal forgå.
For de skal bli til skamme over eikene dere begjærte, og dere skal rødme av skam over hagene dere utvalgte.
For dere skal bli som en eik med visnende løv og som en hage uten vann.
Og den sterke skal bli til stry, og hans verk til en gnist; begge skal brenne sammen, og det er ingen som slukker.