Ordet som kom til Jeremia fra Herren, lød:
Stå i porten til Herrens hus og rop der ut dette ordet, og si: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som kommer inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.
Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Bedre deres veier og deres gjerninger, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
Stol ikke på løgnaktige ord når de sier: «Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel er dette!»
For dersom dere virkelig bedrer deres veier og deres gjerninger, dersom dere virkelig gjør rett mellom en mann og hans neste,
ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken, og ikke utøser uskyldig blod på dette stedet, og ikke går etter andre guder til ulykke for dere selv,
da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet som jeg ga deres fedre, fra evighet og til evighet.
Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke er til nytte.
Stjeler dere, myrder, driver hor, sverger falskt, brenner røkelse for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner?
Og så kommer dere og står framfor mitt ansikt i dette huset som er kalt ved mitt navn, og sier: «Vi er berget!» – for så å gjøre alle disse avskyelighetene?
Er dette huset, som mitt navn er nevnt over, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.
For gå nå til mitt sted i Sjilo, der jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av mitt folk Israels ondskap.
Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere tidlig og sent, men dere hørte ikke, og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke.
Derfor vil jeg gjøre med det huset som mitt navn er nevnt over, det som dere stoler på, og med det stedet jeg ga dere og fedrene deres, slik som jeg gjorde med Sjilo.
Og jeg vil kaste dere bort fra mitt åsyn, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
Og du, be ikke for dette folket, og løft ikke opp klagerop og bønn for dem, og treng ikke inn på meg, for jeg hører deg ikke.
Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
Barna sanker ved, fedrene tenner ild, og kvinnene elter deig for å lage offerkaker til himmelens dronning, og de øser ut drikkoffer til andre guder for å egge meg til vrede.
Er det meg de vekker til vrede, sier Herren? Er det ikke seg selv, til skam for sine egne ansikter?
Derfor sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme blir utøst over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens frukt; den skal brenne og ikke slukkes.
Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktoffer, og spis kjøtt!
For jeg talte ikke med deres fedre og ga dem ikke påbud den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, om brennoffer og slaktoffer.
Men dette ordet bød jeg dem og sa: Hør på min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Vandre på hele den veien jeg befaler dere, så det kan gå dere vel.
Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes stivsinn; de gikk bakover og ikke fremover.
Helt fra den dagen deres fedre dro ut av Egypts land og helt til denne dag, har jeg sendt alle mine tjenere profetene til dere, dag etter dag, tidlig og sent.
Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke sitt øre; de gjorde nakken stiv og handlet verre enn sine fedre.
Og du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg; og du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
Og du skal si til dem: Dette er det folket som ikke hørte på Herren sin Guds røst og ikke tok imot tukt; trofastheten er gått til grunne og er utryddet fra deres munn.
Klipp av ditt hår og kast det bort, og stem i en klagesang på de bare høydene! For Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine vederstyggeligheter i det huset som mitt navn er nevnt over, for å gjøre det urent.
Og de har bygd Tofet-haugene i Ben-Hinnom-dalen for å brenne sine sønner og sine døtre i ilden, noe jeg ikke har befalt, og som ikke har steget opp i mitt hjerte.
Derfor, se, dager skal komme, sier Herren, da det ikke lenger skal sies Tofet eller Ben-Hinnom-dalen, men Drapsdalen; og de skal begrave i Tofet, fordi det mangler plass.
Og likene av dette folket skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
Og jeg vil la fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, forstumme i Judas byer og på Jerusalems gater, for landet skal bli en ødemark.