Herrens ord som kom til profeten Jeremia angående folkeslagene.
Om Egypt. Om hæren til Farao Neko, kongen av Egypt, som sto ved elven Eufrat ved Karkemisj, og som Nebukadnesar, kongen av Babel, slo i det fjerde året til Jojakim, Josjias sønn, kongen av Juda.
Gjør i stand småskjold og storskjold, og rykk fram til striden!
Spenn hestene for og sitt opp, dere ryttere! Still dere opp med hjelmer på, puss spydene blanke, ta brynjene på!
Hvorfor ser jeg dem forferdet vike tilbake? Deres krigere blir knust, de tar flukten uten å se seg tilbake. Redsel på alle kanter, sier Herren.
La ikke den raske flykte, og la ikke kjempen unnslippe! Nordover, ved bredden av elven Eufrat, snubler de og faller.
Hvem er det som stiger opp som Nilen, lik elver hvis vann bruser?
Egypt stiger opp som Nilen, og som elvene bruser vannene. Det sier: «Jeg vil stige opp, jeg vil dekke jorden, jeg vil ødelegge byen og dem som bor i den.»
Storm fram, dere hester! Ras av sted, dere vogner! La krigerne rykke ut: Kusj og Put, som bærer skjold, og menn fra Lud, som spenner buen.
Men den dagen tilhører Herre Gud, hærskarenes Herre – en hevnens dag for å ta hevn over sine fiender. Sverdet skal ete, mettes og drikke seg utørst på deres blod, for Herre Gud, hærskarenes Herre, holder et slaktoffer i landet i nord, ved elven Eufrat.
Dra opp til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egypts datter! Forgjeves har du brukt mange legemidler; det finnes ingen legedom for deg.
Folkeslag hører om din skam, jorden er full av ditt skrik; for kriger snubler over kriger, de faller begge sammen.
Det ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babel, skulle komme for å slå Egypts land.
Kunngjør det i Egypt, la det høres i Migdol, la det høres i Nof og Tahpanhes! Si: Still deg opp og gjør deg klar, for sverdet har fortært alt rundt omkring deg.
Hvorfor er din sterke feid bort? Han holdt ikke stand, for Herren støtte ham ned.
Han fikk mange til å snuble, ja, den ene falt over den andre, og de sa: «Opp, la oss vende tilbake til vårt folk og til vårt fødeland, bort fra det herjende sverdet!»
Der ropte de: «Farao, Egypts konge, er larm; han lot den fastsatte tiden gå forbi.»
Så sant jeg lever, sier Kongen – hærskarenes Herre er hans navn: Som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet kommer han.
Gjør i stand utstyr for eksil, du som bor der, Egypts datter! For Nof skal bli til en ødemark og brennes ned, så ingen bor der.
Egypt er en vakker kvige; en klegg fra nord kommer, den kommer.
Også hennes leide krigere i hennes midte er som gjøkalver; ja, også de snur om og flykter sammen, de holder ikke stand. For deres ulykkesdag er kommet over dem, tiden for deres hjemsøkelse.
Hennes røst er som en slange som glir bort; for med en hær rykker de fram, og med økser kommer de mot henne som tømmerhoggere.
De hogger ned skogen hennes, sier Herren, for den kan ikke utforskes; for de er flere enn gresshopper, og det er ikke tall på dem.
Egypts datter blir til skamme; hun overgis i hendene på et folk fra nord,
hærskarenes Herre, Israels Gud, sier: Se, jeg hjemsøker Amon fra No og Farao og Egypt, dets guder og dets konger, ja, Farao og dem som stoler på ham.
Jeg gir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, Babels konge, og i hendene på hans tjenere. Men siden skal det bo folk der som i fordums dager, sier Herren.
Men frykt ikke, du min tjener Jakob, og bli ikke forferdet, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og din ætt fra deres fangenskaps land. Jakob skal vende tilbake og ha ro og leve trygt, og ingen skal skremme ham.
Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med deg. For jeg vil gjøre ende på alle de folkeslagene som jeg har drevet deg bort til, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil tukte deg med rette, og slett ikke la deg slippe ustraffet.