Men Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pasjhurs sønn, og Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjhur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, da han sa:
Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal leve; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
Så sier Herren: Denne byen skal visselig overgis i hendene på Babels konges hær, og han skal innta den.
Da sa høvdingene til kongen: «La denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han hendene til de krigsmennene som er igjen i denne byen, og hendene til hele folket, ved å tale slike ord til dem. For denne mannen søker ikke dette folkets vel, men dets ulykke.»
Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hender, for kongen makter ingenting mot dere.»
Da tok de Jeremia og kastet ham i brønnen til kongssønnen Malkia, som var i vaktgården, og de firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, men bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
Men kusjitten Ebed-Melek, en evnukk som var i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremia i brønnen. Kongen satt da i Benjamin-porten.
Da gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa:
Min herre konge! Disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen, og han vil dø av sult der han er, for det finnes ikke lenger brød i byen.
Da befalte kongen kusjitten Ebed-Melek: «Ta tretti menn med deg herfra og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.»
Og Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongens hus, til rommet under skattkammeret, og tok derfra utslitte filler og utslitte klær og firte dem ned til Jeremia i brønnen med tau.
Og kusjitten Ebed-Melek sa til Jeremia: «Legg nå fillene av de revne og utslitte klærne under armhulene dine, under tauene.» Og Jeremia gjorde så.
Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av brønnen, og Jeremia ble værende i vaktgården.
Kong Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.»
Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du ikke da sannelig drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
Da sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia og sa: «Så sant Herren lever, han som har skapt oss dette livet: Jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke overgi deg i hendene på disse mennene som søker ditt liv.»
Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom du går ut til Babels konges fyrster, skal din sjel leve, og denne byen skal ikke brennes opp med ild, og du skal leve, du og ditt hus.
Men hvis du ikke går ut til Babels konges fyrster, skal denne byen gis i kaldeernes hånd, og de skal brenne den opp med ild, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd.
Da sa kong Sidkia til Jeremia: «Jeg engster meg for de judeerne som har gått over til kaldeerne, for at jeg skal bli overgitt i deres hender og de skal mishandle meg.»
Jeremia sa: «De skal ikke overgi deg. Hør nå på Herrens røst i det jeg taler til deg, så skal det gå deg vel, og du skal få leve.
Men hvis du vegrer deg for å gå ut, da er dette det ordet Herren har vist meg:
Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, blir ført ut til Babels konges fyrster, og de skal si: ‘Dine fortrolige venner har forledet deg og fått overhånd over deg; dine føtter sank ned i sølen, de trakk seg unna.’
Og alle dine koner og dine sønner skal føres ut til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe deres hånd, for ved Babels konges hånd skal du bli grepet, og denne byen skal du brenne med ild.»
Da sa Sidkia til Jeremia: «Ingen må få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Og hvis høvdingene får høre at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier til deg: ‘Fortell oss nå hva du sa til kongen! Skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg. Og hva sa kongen til deg?’
Da skal du si til dem: ‘Jeg la fram min ydmyke bønn for kongen om at han ikke måtte føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»
Og alle høvdingene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde befalt. Da tidde de og lot ham være, for saken var ikke blitt kjent.
Og Jeremia ble værende i vaktgården helt til den dagen da Jerusalem ble inntatt. Og det skjedde da Jerusalem ble inntatt.