Ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året Sidkia var konge over Juda; det er Nebukadnesars attende år.
På den tiden beleiret Babels konges hær Jerusalem, og profeten Jeremia var innestengt i vaktgården i Judas konges hus.
For Sidkia, Judas konge, hadde stengt ham inne og sagt: «Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hånden på kongen av Babel, og han skal innta den.
Og Sidkia, Judas konge, skal ikke unnslippe kaldeernes hånd, for han skal sannelig overgis i Babels konges hånd; hans munn skal tale med hans munn, og hans øyne skal se hans øyne.
Og til Babel skal han føre Sidkia, og der skal han være til jeg ser til ham, sier Herren. For om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.»
Og Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa:
Se, Hanamel, sønn av din onkel Sjallum, kommer til deg og sier: Kjøp min mark i Anatot, for du har innløsningsrett til å kjøpe den.
Og Hanamel, min farbrors sønn, kom til meg i vaktgården etter Herrens ord og sa til meg: «Kjøp marken min i Anatot i Benjamins land, for du har odelsretten, og innløsningsretten er din. Kjøp den til deg selv!» Da forsto jeg at det var Herrens ord.
Og jeg kjøpte marken i Anatot av Hanamel, min farbrors sønn, og veide ut sølvet til ham, sytten sjekel sølv.
Jeg skrev skjøtet og forseglet det, tilkalte vitner og veide opp sølvet på vektskålen.
Så tok jeg kjøpebrevet, det forseglede med budet og forskriftene, og det åpne.
Og jeg ga kjøpebrevet til Baruk, sønn av Neria, sønn av Mahseja, for øynene til min frende Hanamel og for øynene til vitnene som skrev i kjøpebrevet, og for øynene til alle jødene som satt i vaktgården.
Og i deres påsyn bød jeg Baruk og sa:
Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Ta disse dokumentene, dette kjøpebrevet, både det forseglede og det åpne, og legg dem i et leirkar, så de kan holde seg i mange dager.
For så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Enda en gang skal det kjøpes hus og marker og vingårder i dette landet.
Og jeg ba til Herren etter at jeg hadde gitt kjøpebrevet til Baruk, Nerias sønn, og sa:
Å, Herre Gud! Se, du har gjort himmelen og jorden ved din store kraft og din utstrakte arm; ingenting er for underfullt for deg.
Du som viser miskunn mot tusener og gjengjelder fedrenes misgjerning i fanget på barna deres etter dem, du store, veldige Gud; hærskarenes Herre er hans navn.
Stor i råd og mektig i gjerning, du hvis øyne er åpne over alle menneskebarns veier, for å gi enhver etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger.
Du som satte tegn og under i Egypts land helt til denne dag, både i Israel og blant menneskene, og du gjorde deg et navn, slik det er på denne dag.
Og du førte ditt folk Israel ut av Egypts land med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm og med stor redsel.
Og du ga dem dette landet som du hadde svoret deres fedre å gi dem, et land som flyter med melk og honning.
De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og vandret ikke etter din lov. Alt det du hadde befalt dem å gjøre, gjorde de ikke. Da lot du all denne ulykken ramme dem.
Se, beleiringsvollene har nådd fram til byen for å innta den, og ved sverd, hunger og pest er byen gitt i hendene på kaldeerne, som kjemper mot den. Det du har talt, er skjedd, og se, du ser det selv.
Og du har sagt til meg, Herre Gud: «Kjøp deg marken for penger og ta vitner på det!» – enda byen er gitt i kaldeernes hånd.
Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:
Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud; skulle noe være for underfullt for meg?
Derfor sier Herren så: Se, jeg gir denne byen i kaldeernes hånd og i hånden til Nebukadnesar, Babels konge, og han skal innta den.
Og kaldeerne, som strider mot denne byen, skal komme og sette ild på denne byen og brenne den opp, sammen med husene der de har brent røkelse for Baal på takene og øst ut drikkofre til andre guder for å vekke min harme.
For helt fra sin ungdom av har Israels barn og Judas barn bare gjort det som er ondt i mine øyne; ja, Israels barn har bare vekket min harme med sine henders verk, sier Herren.
For til min vrede og min harme har denne byen vært for meg, helt fra den dagen de bygde den og til denne dag, så jeg må fjerne den fra mitt ansikt.
For all den ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min harme – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet; enda jeg lærte dem tidlig og sent, hørte de ikke etter for å ta imot tukt.
Men de satte sine vederstyggeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.
Og de bygde Baals offerhauger i Ben-Hinnom-dalen for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molok, noe jeg ikke hadde pålagt dem; det hadde aldri steget opp i mitt hjerte at de skulle gjøre denne vederstyggeligheten, og slik få Juda til å synde.
Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i Babels konges hånd ved sverd, sult og pest:
Se, jeg samler dem fra alle de landene som jeg drev dem bort til i min vrede og harme og i stor fortørnelse, og jeg vil føre dem tilbake til dette stedet og la dem bo trygt.
Og de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
Og jeg vil gi dem ett hjerte og én vei til å frykte meg alle dager, til det gode for dem og deres barn etter dem.
Og jeg vil slutte en evig pakt med dem, at jeg ikke skal vende meg bort fra dem, men gjøre vel mot dem; og frykt for meg vil jeg legge i deres hjerte, så de ikke viker fra meg.
Og jeg vil glede meg over dem og gjøre vel imot dem, og jeg vil plante dem i dette landet i trofasthet, av hele mitt hjerte og av hele min sjel.
For så sier Herren: Slik jeg brakte all denne store ulykken over dette folket, slik vil jeg bringe over dem alt det gode som jeg taler om dem.
Og det skal kjøpes åkrer i dette landet, som dere sier er en ødemark uten mennesker og dyr, gitt i kaldeernes hånd.
De skal kjøpe marker for penger, skrive kjøpebrev og forsegle dem og ta vitner i Benjamins land og i omegnen rundt Jerusalem, i Judas byer, i byene i fjellandet, i byene i lavlandet og i byene i Negev; for jeg vil vende deres fangenskap, sier Herren.