Det sies: Hvis en mann sender bort sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke det landet bli fullstendig vanhelliget? Men du har drevet hor med mange elskere, og så vil du vende tilbake til meg? sier Herren.
Løft dine øyne mot de bare høydene og se: Hvor er du ikke blitt ligget med? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen, og du vanhelliget landet med ditt hor og din ondskap.
Så ble regnbygene holdt tilbake, og vårregnet uteble. Du hadde en horkvinnes panne; du nektet å skamme deg.
Har du ikke nettopp nå ropt til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?
Vil han bære nag til evig tid, eller holde fast på sin vrede for alltid? Se, slik talte du, og du gjorde det onde og maktet det.
Og Herren sa til meg i kong Josjias’ dager: Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hvert høyt fjell og inn under hvert grønt tre og drev hor der.
Og jeg sa: Etter at hun har gjort alt dette, vil hun vende om til meg. Men hun vendte ikke om. Og det så hennes troløse søster Juda.
Og jeg så at fordi den frafalne Israel hadde drevet hor, sendte jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Men hennes troløse søster Juda fryktet ikke; også hun gikk av sted og drev hor.
Og ved sitt lettferdige hor vanhelliget hun landet, og hun drev hor med stein og tre.
Og tross alt dette vendte hennes troløse søster Juda ikke om til meg av hele sitt hjerte, men bare på skrømt, sier Herren.
Og Herren sa til meg: Den frafalne Israel har vist seg rettferdigere enn den troløse Juda.
Gå og rop ut disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke la mitt ansikt falle i vrede mot dere, for jeg er miskunnelig, sier Herren; jeg vil ikke gjemme på vrede til evig tid.
Bare erkjenn din misgjerning, at du har gjort opprør mot Herren din Gud og har spredt dine veier til de fremmede under hvert grønt tre, og min røst har dere ikke hørt på, sier Herren.
Vend tilbake, dere frafalne barn, sier Herren, for jeg er deres ekteherre. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og føre dere til Sion.
Og jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, og de skal gjete dere med kunnskap og innsikt.
Og det skal skje, når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, da skal de ikke lenger si: «Herrens paktsark». Den skal ikke stige opp i hjertet, de skal ikke minnes den, de skal ikke savne den, og den skal ikke lages mer.
På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkeslag skal samles der, til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger vandre etter sitt onde hjertes stivsinn.
I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og sammen skal de komme fra landet i nord til det landet jeg ga deres fedre til arv.
Jeg sa: Hvor høyt jeg ville sette deg blant barna og gi deg et herlig land, den vakreste arv blant alle folkeslag! Og jeg sa: «Min far» skal du kalle meg, og du skal ikke vende deg bort fra meg.
Men sannelig, som en kvinne sviker sin venn, slik har dere sveket meg, Israels hus, sier Herren.
En røst høres på de bare høydene, gråt og tryglende bønner fra Israels barn; for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
Vend om, dere frafalne barn, jeg vil lege deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
Sannelig, et bedrag er haugene, larmen på fjellene; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
Men skammen har fortært våre fedres strev helt fra vår ungdom av: deres småfe og storfe, deres sønner og døtre.
La oss ligge i vår skam, og la vår vanære dekke oss! For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og helt til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.