Herren viste meg, og se: To kurver med fikener var stilt opp foran Herrens tempel. Dette var etter at Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde bortført Jekonja, sønn av Jojakim, Judas konge, og stormennene i Juda, håndverkerne og smedene fra Jerusalem og ført dem til Babel.
I den ene kurven var det meget gode fikener, slik som de første modne fikenene, og i den andre kurven var det meget dårlige fikener, som ikke kunne spises fordi de var så dårlige.
Da sa Herren til meg: «Hva ser du, Jeremia?» Jeg svarte: «Fikener. De gode fikenene er meget gode, og de dårlige er meget dårlige, så dårlige at de ikke kan spises.»
Da kom Herrens ord til meg, og det sa:
Så sier Herren, Israels Gud: Som med disse gode fikenene, slik vil jeg se med velvilje på de bortførte fra Juda, dem som jeg har sendt fra dette stedet til kaldeernes land, til det gode.
Jeg vil sette mitt øye på dem til det gode og føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive dem ned, og jeg vil plante dem og ikke rykke dem opp.
Og jeg vil gi dem et hjerte til å kjenne meg, at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, for de skal vende om til meg av hele sitt hjerte.
Og som de dårlige fikenene, som ikke kan spises fordi de er så dårlige – for så sier Herren – slik vil jeg gjøre med Sidkia, Judas konge, og hans fyrster, og med resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet, og de som bor i Egypt.
Jeg vil gjøre dem til en redsel og til ulykke for alle jordens riker, til vanære og til ordtak, til spottord og til forbannelse på alle de steder jeg driver dem bort til.
Og jeg vil sende sverd, hungersnød og pest mot dem, til de er helt utryddet fra den jorden jeg ga dem og deres fedre.