Herrens ord som kom til Jeremia angående tørken.
Juda sørger, dens porter vansmekter; de er mørke mot jorden, og Jerusalems skrik stiger opp.
Deres stormenn sendte sine tjenere etter vann. De kom til sisternene, men fant ikke vann; de vendte tilbake med tomme kar. De ble til skamme og vanæret, og de dekket til hodet.
Fordi jorden er forferdet, da det ikke har falt regn i landet, er bøndene beskjemmet; de tilhyller sitt hode.
For selv hinden på marken føder og forlater sin kalv, for det er ikke gress.
Og villesler står på snaue høyder, de snapper etter luft som sjakaler; øynene deres vansmekter, for det finnes ikke gress.
Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så grip inn for ditt navns skyld! For våre frafall er mange, mot deg har vi syndet.
Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en veifarende som svinger inn for å overnatte?
Hvorfor vil du være som en lamslått mann, lik en kriger som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring, de holder ikke sine føtter tilbake. Og Herren har ikke behag i dem; nå vil han minnes deres misgjerning og hjemsøke dem for deres synder.
Og Herren sa til meg: Be ikke om noe godt for dette folket.
Når de faster, hører jeg ikke på deres klagerop, og når de ofrer brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem; for med sverd, hungersnød og pest vil jeg gjøre ende på dem.
Da sa jeg: Akk, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: «Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere, for sann fred vil jeg gi dere på dette stedet.»
Og Herren sa til meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke befalt dem og ikke talt til dem. Et løgnaktig syn, spådom, tomhet og deres eget hjertes svik er det de profeterer for dere.
Derfor sier Herren så om profetene som profeterer i mitt navn, skjønt jeg ikke har sendt dem, og som sier: «Sverd og hungersnød skal ikke komme i dette landet»: Ved sverd og hungersnød skal disse profetene omkomme.
Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd, og det skal ikke være noen til å begrave dem – verken dem selv, deres koner, deres sønner eller deres døtre. Og jeg vil utøse deres ondskap over dem.
Og du skal si dette ordet til dem: Mine øyne skal strømme med tårer natt og dag og ikke stilne, for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort brudd, et uhelbredelig sår.
Går jeg ut på marken, se, der er de sverdslagne! Og går jeg inn i byen, se, der er hungersnødens sykdommer! For både profet og prest drar omkring til et land de ikke kjenner.
Har du fullstendig forkastet Juda, eller vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt; på en tid for legedom, men se, det er redsel.
Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
Forkast oss ikke for ditt navns skyld, vanær ikke din herlighets trone! Kom i hu, bryt ikke din pakt med oss!
Finnes det vel blant folkeslagenes tomme guder noen som sender regn? Eller kan himmelen gi regnskurer? Er det ikke du, Herren vår Gud? Vi venter på deg, for du har gjort alt dette.