Hør ordet som Herren har talt til dere, Israels hus!
Så sier Herren: Lær ikke hedningenes vei, og bli ikke forferdet over himmelens tegn, for hedningene blir forferdet over dem.
For folkenes skikker er tomhet. De feller et tre i skogen, et verk av en håndverkers hender med øks.
Med sølv og gull pryder de det; med nagler og hammere fester de det, så det ikke vakler.
Som en palme av hamret arbeid er de, og de kan ikke tale. Bæres må de, for de kan ikke gå. Frykt dem ikke, for de kan ikke gjøre ondt, og å gjøre godt står heller ikke i deres makt.
Ingen er deg lik, Herre! Stor er du, og stort er ditt navn i velde.
Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge? For det tilkommer deg; for blant alle folkenes vismenn og i alle deres riker er det ingen som du.
Alle som én er de uforstandige og tåpelige; avgudenes lærdom er av tre.
Hamret sølv blir brakt fra Tarsis og gull fra Ufas, et verk av en håndverker og en gullsmeds hender. Blått og rødt purpur er deres kledning; et verk av kyndige menn er de alle.
Men Herren er Gud i sannhet; han er en levende Gud og en evig konge. For hans vrede skjelver jorden, og folkeslagene kan ikke utholde hans harme.
Slik skal dere si til dem: De gudene som ikke har gjort himmelen og jorden, skal forgå fra jorden og fra under disse himlene.
Han skapte jorden ved sin kraft, han grunnfestet verden ved sin visdom, og ved sin innsikt spente han ut himmelen.
Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ende, han lager lyn for regnet og fører vind ut fra sine forrådskamre.
Hvert menneske er ufornuftig, uten kunnskap; hver gullsmed blir til skamme over sitt utskårne bilde; for hans støpte bilde er løgn, og det er ingen ånd i dem.
Tomhet er de, et verk av blendverk; i sin hjemsøkelsestid skal de gå til grunne.
Ikke som disse er Jakobs del, for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodds stamme; hærskarenes Herre er hans navn.
Samle sammen din bylt fra jorden, du som sitter beleiret!
For så sier Herren: Se, jeg slynger bort landets innbyggere denne gangen, og jeg vil bringe trengsel over dem, så de skal kjenne det.
Ve meg over mitt brudd! Uhelbredelig er mitt sår. Men jeg sa: Sannelig, dette er en lidelse, og jeg må bære den.
Mitt telt er herjet, og alle mine snorer er slitt av. Mine barn har gått fra meg, de er ikke mer. Det er ingen som lenger spenner ut mitt telt eller reiser opp mine teltduker.
For hyrdene er blitt uforstandige, og Herren har de ikke søkt; derfor har de ikke handlet klokt, og hele deres hjord er spredt.
Hør, et budskap! Se, det kommer – et stort bulder fra landet i nord, for å gjøre Judas byer til en ødemark, til en bolig for sjakaler.
Jeg vet, Herre, at mennesket ikke selv rår over sin vei, og at det ikke står til en mann som vandrer, å styre sine skritt.
Tukt meg, Herre, men med rett, ikke i din vrede, så du ikke gjør meg til intet.
Utøs din harme over folkeslagene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn! For de har fortært Jakob, fortært ham og gjort ende på ham, og hans bolig har de lagt øde.