Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var sjeldent i de dager; det var ikke noe utbredt syn.
Så skjedde det en dag at Eli lå på sin faste plass. Øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
Og Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark var.
Da ropte Herren på Samuel, og han sa: «Her er jeg.»
Og han løp til Eli og sa: «Her er jeg, for du ropte på meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke; gå tilbake og legg deg.» Og han gikk og la seg.
Og Herren ropte enda en gang: «Samuel!» Da sto Samuel opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, for du ropte på meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg.»
Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.
Herren kalte igjen på Samuel, for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, for du kalte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som kalte på gutten.
Og Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg. Og hvis han roper på deg, skal du si: Tal, Herren, for din tjener hører.» Og Samuel gikk og la seg på sin plass.
Da kom Herren og stilte seg opp og ropte som de forrige gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»
Da sa Herren til Samuel: «Se, jeg gjør en ting i Israel som skal få det til å ringe for begge ørene på enhver som hører det.»
På den dagen vil jeg la alt det jeg har talt om hans hus, komme over Eli, fra begynnelse til slutt.
Jeg har kunngjort for ham at jeg vil dømme hans hus til evig tid på grunn av den misgjerning han visste om – at hans sønner førte forbannelse over seg, og han stanset dem ikke.
Derfor har jeg svoret overfor Elis hus: Aldri i evighet skal Elis hus' misgjerning sones med slaktoffer eller grødeoffer.
Samuel ble liggende til morgenen. Så åpnet han dørene til Herrens hus; men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Og han svarte: «Her er jeg.»
Han sa: «Hva var det ordet han talte til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg! Måtte Gud gjøre slik mot deg og enda mer, om du skjuler for meg et eneste ord av alt det han talte til deg.»
Så fortalte Samuel ham alt sammen og skjulte ingenting for ham. Da sa han: «Han er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne.»
Og Samuel vokste til, og Herren var med ham, og han lot ingen av alle hans ord falle til jorden.
Og hele Israel fra Dan til Beer-Sjeba skjønte at Samuel var stadfestet som profet for Herren.
Og Herren fortsatte å la seg se i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.