Men David sa i sitt hjerte: «Nå kommer jeg en dag til å omkomme ved Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg mer i hele Israels land, og jeg slipper unna hans hånd.»
Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mann som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
Og David ble boende hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sitt hus; David og hans to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil fra Karmel, Nabals kone.
Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, lette han ikke lenger etter ham.
Da sa David til Akisj: «Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la meg få et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i kongebyen sammen med deg?»
Da ga Akisj ham Siklag den dagen. Derfor har Siklag tilhørt Judas konger helt til denne dag.
Den tiden David bodde i filisternes land, var i alt ett år og fire måneder.
David og hans menn dro opp og herjet blant gesjurittene, girsittene og amalekittene; for de var innbyggerne i landet fra gammel tid, i retning mot Sjur og helt til Egypts land.
Og når David slo landet, lot han verken mann eller kvinne leve; han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
Da sa Akisj: «Har dere ikke gjort et herjetog i dag?» Og David svarte: «Mot Judas Negev, og mot jerahmeelittenes Negev, og mot kenittenes Negev.»
David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat, for han tenkte: «Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik har David gjort.» Og slik var hans skikk i all den tid han bodde i filisternes land.
Og Akisj trodde David og tenkte: «Han har gjort seg grundig forhatt hos sitt folk Israel, og han skal være min tjener for all tid.»