Og Gud sa til Jakob: «Bryt opp, dra opp til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for din bror Esau.»
Da sa Jakob til sitt hus og til alle som var med ham: «Fjern de fremmede gudene som er iblant dere, rens dere og skift klær!»
La oss bryte opp og dra opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter for den Gud som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som var med meg på den veien jeg gikk.
Da ga de Jakob alle de fremmede gudene som de hadde hos seg, og ringene som de hadde i ørene. Og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
Så brøt de opp, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
Så kom Jakob til Luz, som ligger i Kanaans land – det er Betel – han og alt folket som var med ham.
Og han bygde et alter der og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet for sin bror.
Da døde Debora, Rebekkas amme, og hun ble gravlagt nedenfor Betel under eika; og han kalte den Gråteeika.
Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
Og Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn.» Og han ga ham navnet Israel.
Og Gud sa til ham: «Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli tallrik! Et folk og en mengde folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå fra dine lender.»
Og det landet som jeg ga Abraham og Isak, det vil jeg gi deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.
Så fór Gud opp fra ham på det stedet der han hadde talt med ham.
Jakob reiste en støtte på det stedet der han hadde talt med ham, en støtte av stein, og han øste ut et drikkoffer på den og helte olje over den.
Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
Så brøt de opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hard fødsel.
Da hun hadde det hardt under fødselen, sa jordmoren til henne: «Frykt ikke, for også denne gangen får du en sønn.»
Idet hennes sjel fór ut – for hun døde – ga hun ham navnet Ben-Oni, men hans far kalte ham Benjamin.
Så døde Rakel, og hun ble gravlagt på veien til Efrat, det er Betlehem.
Og Jakob reiste en støtte på graven hennes; det er Rakels gravstøtte den dag i dag.
Så brøt Israel opp og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.
Mens Israel bodde i det landet, gikk Ruben av sted og lå med Bilha, sin fars medhustru. Og Israel fikk høre det. Jakobs sønner var tolv.
Leas sønner var Ruben, Jakobs førstefødte, Simeon, Levi, Juda, Jissakar og Sebulon.
Rakels sønner var Josef og Benjamin.
Og sønnene til Bilha, Rakels slavekvinne, var Dan og Naftali.
Og sønnene til Silpa, Leas slavekvinne, var Gad og Asjer. Dette var Jakobs sønner, som ble født ham i Paddan-Aram.
Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, der Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.
Og Isaks dager ble hundre og åtti år.
Da utåndet Isak og døde og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham.