Så ble himmelen og jorden og hele deres hær fullendt.
Og på den sjuende dagen fullførte Gud sitt verk som han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort.
Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den; for på den hvilte han fra alt sitt verk, det som Gud hadde skapt og gjort.
Dette er himmelens og jordens historie da de ble skapt, den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.
Det var ennå ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt hadde ennå spirt fram; for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var intet menneske til å dyrke jorden.
Men en damp steg opp fra jorden og vannet hele markens overflate.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i hans nesebor, og mennesket ble til en levende sjel.
Og Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, tiltalende å se på og gode til mat, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
Og en elv går ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra deler den seg og blir til fire hovedstrømmer.
Navnet på den første er Pisjon. Det er den som renner omkring hele landet Havila, der det finnes gull.
Og gullet i det landet er godt; der er bdellium og onykssteinen.
Og navnet på den andre elven er Gihon; det er den som renner omkring hele landet Kusj.
Og navnet på den tredje elven er Hiddekel; det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
Og Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og vokte den.
Og Herren Gud bød mennesket og sa: «Av hvert tre i hagen kan du fritt spise,
men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du visselig dø.»
Og Herren Gud sa: «Det er ikke godt at mennesket er alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.»
Og Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler, og han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Og alt det som mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
Så ga mennesket navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle markens dyr; men for mennesket fant han ingen hjelper som var hans like.
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mannen, og han sovnet. Så tok han et av ribbeina hans og lukket igjen med kjøtt i dets sted.
Og Herren Gud bygde ribbeinet som han hadde tatt fra mannen, til en kvinne, og førte henne til mannen.
Da sa mannen: «Dette er endelig bein av mine bein og kjød av mitt kjød. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kone, og de skal bli ett kjød.
Og de var begge nakne, mannen og hans kone, og de skammet seg ikke.