De førte Guds ark inn og satte den midt i teltet som David hadde slått opp for den, og de bar fram brennoffer og fredsoffer for Guds åsyn.
Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferne, velsignet han folket i Herrens navn.
Og han delte ut til alle i Israel, både mann og kvinne, til hver enkelt et rundt brød, et stykke kjøtt og en rosinkake.
Og han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark, og til å påkalle, takke og love Herren, Israels Gud.
Asaf var den øverste, og nest etter ham kom Sakarja, så Je'iel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je'iel med harper og lyrer; og Asaf lot symbalene klinge.
Og prestene Benaja og Jahasiel blåste stadig i trompetene foran Guds paktsark.
På den dagen satte David for første gang Asaf og hans brødre til å takke Herren:
Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene!
Syng for ham, lovsyng ham, fortell om alle hans under!
Ros dere av hans hellige navn! La hjertet til dem som søker Herren, glede seg!
Søk Herren og hans makt, søk hans åsyn alltid!
Husk hans underverker som han har gjort, hans tegn og hans munns dommer.
Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs sønner, hans utvalgte!
Han er Herren vår Gud; over hele jorden er hans dommer.
Husk til evig tid hans pakt, det ord han befalte for tusen slekter.
Den han sluttet med Abraham, og hans ed til Isak.
Han stadfestet den for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt,
idet han sa: «Deg vil jeg gi Kanaans land som deres arvelodd.»
Da dere var få i tallet, bare noen få, og fremmede der.
Og de vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk.
Han tillot ingen å undertrykke dem, og han refset konger for deres skyld.
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt!
Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!
Fortell blant folkeslagene hans herlighet, blant alle folkene hans under!
For stor er Herren og meget høylovet, og fryktinngytende er han over alle guder.
For alle folkenes guder er avguder, men Herren har gjort himmelen.
Høyhet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
Gi Herren, dere folkeslekter, gi Herren herlighet og styrke!
Gi Herren hans navns herlighet, bær fram en offergave og kom for hans åsyn; tilbe Herren i hellig skrud!
Skjelv for hans åsyn, hele jorden! Ja, verden står fast, den skal ikke rokkes.
Himmelen skal glede seg, og jorden skal juble, og de skal si blant folkene: «Herren er konge!»
La havet bruse og alt som fyller det! La marken juble og alt som er på den!
Da jubler skogens trær for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden.
Lov Herren, for han er god, for evig varer hans miskunn.
Og si: Frels oss, vår frelses Gud, og samle oss og fri oss fra folkene, så vi kan prise ditt hellige navn og rose oss av din lovprisning.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa: «Amen!» og priste Herren.
Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens paktsark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag med det som hørte dagen til.
Og Obed-Edom og deres brødre, sekstiåtte, og Obed-Edom, sønn av Jedutun, og Hosa som dørvoktere.
Og presten Sadok og hans brødre, prestene, lot han bli foran Herrens tabernakel på offerhaugen i Gibeon,
for å ofre brennoffer til Herren på brennofferalteret regelmessig, morgen og aften, og etter alt som er skrevet i Herrens lov, den han påla Israel.
Og sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, for å takke Herren, for evig varer hans miskunn.
Og hos dem – Heman og Jedutun – var det trompeter og symbaler for dem som spilte, og instrumenter til sangen for Gud. Og Jedutuns sønner var portvoktere.
Deretter dro hele folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.