Hiram, kongen av Tyrus, sendte sendebud til David med sedertre, og murere og tømrere for å bygge ham et hus.
Da skjønte David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, for hans kongedømme var blitt høyt opphøyet for hans folk Israels skyld.
David tok enda flere koner i Jerusalem, og David fikk enda flere sønner og døtre.
Og dette er navnene på barna han fikk i Jerusalem: Sjammua og Sjobab, Natan og Salomo,
og Jibhar og Elisjua og Elpelet,
og Nogah og Nefeg og Jafia
og Elisjama, Beeljada og Elifelet.
Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, dro han ut imot dem.
Og filisterne kom og spredte seg utover i Refaim-dalen.
Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Og Herren sa til ham: «Dra opp, så vil jeg gi dem i din hånd.»
Så dro de opp til Baal-Perasim, og der slo David dem. Og David sa: «Gud har brutt igjennom mine fiender ved min hånd, som når vann bryter igjennom.» Derfor kalte de det stedet Baal-Perasim.
Der etterlot de sine guder, og David bød at de skulle brennes opp med ild.
Men filisterne kom på ny og spredte seg utover i dalen.
Da spurte David Gud igjen, og Gud sa til ham: «Du skal ikke dra opp etter dem. Vend deg bort fra dem og kom mot dem rett overfor bakatrærne.
Og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i strid; for Gud har gått ut foran deg for å slå filisternes hær.»
David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon og helt til Geser.
Og Davids navn gikk ut i alle land, og Herren la frykt for ham over alle folkene.