Og se, på Herrens ord kom en Guds mann fra Juda til Betel, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
Og han ropte mot alteret ved Herrens ord og sa: «Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal fødes for Davids hus, Josjia skal han hete. På deg skal han ofre offerhaugenes prester, de som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.»
Og han ga et tegn den dagen og sa: «Dette er tegnet på at Herren har talt: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal renne ut.»
Da kongen hørte det ordet som Guds mann ropte mot alteret i Betel, strakte Jeroboam ut hånden sin fra alteret og sa: «Grip ham!» Men hånden som han strakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.
Og alteret revnet, og asken ble utøst fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt ved Herrens ord.
Da tok kongen til orde og sa til den Guds mann: «Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så hånden min kan vende tilbake til meg.» Og den Guds mann bønnfalt Herren, og kongens hånd vendte tilbake til ham, og den ble som før.
Da sa kongen til Guds mann: «Kom med meg hjem og styrk deg, så vil jeg gi deg en gave.»
Men Guds mann sa til kongen: «Om du så gir meg halvparten av huset ditt, vil jeg ikke komme med deg, og jeg vil verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.
For slik befalte han meg ved Herrens ord: Du skal verken spise brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.»
Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han var kommet til Betel.
I Betel bodde det en gammel profet. Hans sønn kom og fortalte ham alt det Guds mann hadde gjort i Betel den dagen, og de ordene han hadde talt til kongen; de fortalte dem til sin far.
Og deres far sa til dem: «Hvilken vei gikk han?» Sønnene hans hadde sett veien som Guds mann hadde gått, han som var kommet fra Juda.
Da sa han til sønnene sine: «Sal eselet for meg!» De salte eselet for ham, og han red på det.
Og han dro av sted etter Guds mann og fant ham sittende under terebinten. Han sa til ham: «Er du den Guds mann som er kommet fra Juda?» Han svarte: «Det er jeg.»
Da sa han til ham: «Kom med meg hjem og spis brød!»
Men han sa: «Jeg kan ikke vende tilbake med deg og gå inn med deg, og jeg vil verken spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet.
For det kom et ord til meg ved Herrens ord: Du skal verken spise brød eller drikke vann der; du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.»
Da sa han til ham: «Jeg er også en profet som du, og en engel talte til meg ved Herrens ord og sa: Ta ham med deg tilbake til ditt hus, så han kan spise brød og drikke vann.» Men han løy for ham.
Så vendte han tilbake med ham og spiste brød i hans hus og drakk vann.
Og mens de satt til bords, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.
Og han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda, og sa: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har holdt det budet som Herren din Gud bød deg,
men du vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: «Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann» – derfor skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav.
Da han hadde spist brød og drukket, salte han eselet for ham – for profeten som han hadde ført tilbake.
Han dro av sted, og en løve fant ham på veien og drepte ham. Liket hans lå slengt på veien, og eselet sto ved siden av det, og løven sto ved siden av liket.
Og se, noen menn som gikk forbi, så liket ligge slengt på veien og løven som sto ved siden av liket. Og de kom og fortalte om det i byen der den gamle profeten bodde.
Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: «Det er den Guds mann som var ulydig mot Herrens ord. Derfor overga Herren ham til løven, og den sønderrev og drepte ham, etter det ordet Herren hadde talt til ham.»
Da talte han til sønnene sine og sa: «Sal eselet for meg!» Og de salte det.
Så gikk han og fant liket hans slengt på veien, og eselet og løven sto ved siden av liket; løven hadde ikke spist liket og heller ikke sønderrevet eselet.
Da løftet profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og førte det tilbake. Han kom til den gamle profetens by for å sørge over ham og begrave ham.
Så la han liket hans i sin egen grav, og de holdt dødsklage over ham: «Ve, min bror!»
Etter at han hadde begravet ham, sa han til sønnene sine: «Når jeg dør, skal dere begrave meg i den graven der Guds mann er begravet. Legg mine bein ved siden av hans bein.
For det ordet skal sannelig gå i oppfyllelse, som han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle husene på offerhaugene i Samarias byer.»
Etter dette vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei. Han fortsatte å gjøre folk fra alle lag til prester på offerhaugene. Den som hadde lyst, innviet han, så han ble prest på offerhaugene.
Og dette ble til synd for Jeroboams hus, og førte til at det ble utryddet og utslettet fra jordens overflate.