Da dronningen av Saba hørte ryktet om Salomo for Herrens navn, kom hun for å sette ham på prøve med gåter.
Hun kom til Jerusalem med et meget stort følge, med kameler som bar krydderier og svært mye gull og edelstener. Og hun kom til Salomo og talte til ham om alt som lå henne på hjertet.
Og Salomo ga henne svar på alle hennes spørsmål. Det var ikke én ting som var skjult for kongen, som han ikke forklarte henne.
Da dronningen av Saba så all Salomos visdom og huset som han hadde bygd,
maten på hans bord, hans tjeneres sitteplasser, hans oppvarteres oppstilling og deres klær, hans munnskjenker og brennofferet han bar fram i Herrens hus – da var det ikke lenger pust igjen i henne.
Og hun sa til kongen: «Sant var det ordet jeg hørte i mitt land om dine gjerninger og din visdom.
Men jeg trodde ikke på ordene før jeg kom og fikk se det med mine egne øyne. Og se, ikke engang halvparten var blitt fortalt meg! Du overgår i visdom og velstand det ryktet jeg har hørt.
Lykkelige er dine menn, lykkelige er disse dine tjenere som alltid står foran deg og hører din visdom!
Lovet være Herren din Gud, som fant behag i deg og satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel til evig tid, satte han deg til konge for å gjøre rett og rettferdighet.»
Så ga hun kongen hundre og tjue talenter gull, en overmåte stor mengde krydderier og edelstener. Aldri mer er det kommet en slik mengde krydderier som det dronningen av Saba ga kong Salomo.
Også Hirams flåte, som hentet gull fra Ofir, brakte med seg fra Ofir almuggim-tre i svært store mengder og edelstener.
Av almuggim-treet laget kongen rekkverk til Herrens hus og til kongens hus, og lyrer og harper til sangerne. Aldri har det kommet slikt almuggim-tre, og det har heller ikke vært sett fram til denne dag.
Og kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun ønsket og ba om, foruten det han ga henne etter kong Salomos gavmilde hånd. Så vendte hun om og dro hjem til sitt land, hun og hennes tjenere.
Vekten av det gullet som kom til Salomo på ett år, var seks hundre og sekstiseks talenter gull.
Foruten det som kom fra de omreisende mennene og ved kjøpmennenes handel, og fra alle Arabias konger og landets stattholdere.
Og kong Salomo lot lage to hundre store skjold av hamret gull; seks hundre sjekel gull gikk med til hvert skjold.
Og tre hundre små skjold av hamret gull; tre miner gull gikk med til hvert skjold. Og kongen satte dem i Libanon-skoghuset.
Kongen laget en stor elfenbenstrone og kledde den med lutret gull.
Tronen hadde seks trinn, og tronen hadde en rund topp baktil. På begge sider av setet var det armlener, og to løver sto ved armlenene.
Og tolv løver sto der på de seks trinnene, på hver side. Noe slikt var aldri blitt laget i noe annet rike.
Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanon-skoghuset var av fint gull. Sølv fantes ikke; det ble ikke regnet for noe i Salomos dager.
For kongen hadde Tarsis-skip på havet sammen med skipene til Hiram. Én gang hvert tredje år kom Tarsis-skipene og brakte med seg gull og sølv, elfenben, aper og påfugler.
Så ble kong Salomo større enn alle jordens konger i rikdom og visdom.
Og hele jorden søkte Salomos ansikt for å høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte.
Og de brakte hver sin gave: sølvkar og gullkar, klær, våpen, krydderier, hester og muldyr, år etter år.
Salomo samlet stridsvogner og ryttere; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen ryttere. Dem plasserte han i vognbyene og hos kongen i Jerusalem.
Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like vanlig som stein, og sedertrærne gjorde han så tallrike som morbærtrærne i lavlandet.
Hestene som Salomo fikk, kom fra Egypt og fra Kue; kongens kjøpmenn hentet dem fra Kue til en fastsatt pris.
En vogn ble hentet opp og ført ut fra Egypt for seks hundre sjekel sølv, og en hest for hundre og femti. På samme måte brakte de dem ut ved deres hånd til alle hetittenes konger og til Arams konger.