Og Herren talte til Moses og sa:
Si til Elasar, sønn av presten Aron, at han skal løfte røkelseskarene opp fra brannen og spre glørne langt bort, for de er hellige.
Ildkarene til disse som syndet på bekostning av sitt eget liv, skal hamres ut til plater som overtrekk for alteret. Siden de bar dem fram for Herren, ble de hellige; de skal være et tegn for Israels barn.
Så tok presten Elasar ildkarene av bronse som de som var brent opp, hadde båret fram, og de hamret dem ut til et overtrekk for alteret.
Et minne for Israels barn, for at ingen fremmed som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren, så han ikke skal bli som Korah og hans flokk, slik Herren hadde talt til ham ved Moses.
Dagen etter murret hele Israels barns menighet mot Moses og mot Aron og sa: «Dere har drept Herrens folk!»
Og det skjedde da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, at de vendte seg mot møteteltet, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
Da kom Moses og Aron fram foran møteteltet.
Og Herren talte til Moses og sa:
«Dra dere bort fra midten av denne menigheten, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk!» Da falt de på sitt ansikt.
Da sa Moses til Aron: «Ta røkelseskaret og legg ild på det fra alteret, legg på røkelse og gå i hast til menigheten og gjør soning for dem, for vreden har gått ut fra Herrens åsyn; plagen har begynt.»
Aron tok det slik Moses hadde sagt, og løp inn midt i forsamlingen. Og se, plagen var begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
Han stilte seg mellom de døde og de levende, og plagen ble stanset.
Men de som døde i pesten, var fjorten tusen og sju hundre, foruten dem som døde for Korahs skyld.
Og Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til møteteltet, og pesten var stanset.
Og Herren talte til Moses og sa:
Tal til Israels sønner og ta fra dem én stav for hvert fedrenehus, fra alle deres ledere etter deres fedrenehus – tolv staver. Hver manns navn skal du skrive på staven hans.
Og Arons navn skal du skrive på Levis stav, for det skal være én stav for overhodet for deres fedrenehus.
Og du skal legge dem i møteteltet foran vitnesbyrdet, der jeg møtes med dere.
Og det skal skje: Den mannen jeg utvelger, hans stav skal spire. Slik vil jeg fjerne fra meg Israels barns knurring, som de knurrer mot dere.
Så talte Moses til Israels barn, og alle deres høvdinger ga ham hver sin stav, én stav for hver høvding etter deres fedrenehus, i alt tolv staver; og Arons stav var midt iblant deres staver.
Og Moses la stavene ned for Herrens åsyn i vitnesbyrdets telt.
Dagen etter skjedde det: Da Moses kom inn i vitnesbyrdets telt, se, da hadde Arons stav for Levis hus spiret; den hadde satt knopper, blomstret og båret modne mandler.
Moses bar alle stavene ut fra Herrens åsyn til alle Israels barn, og de så dem og tok hver sin stav.
Og Herren sa til Moses: «Legg Arons stav tilbake foran vitnesbyrdet, for å bevares som et tegn for de opprørske. Slik skal du gjøre ende på deres knurring mot meg, så de ikke dør.»
Og Moses gjorde som Herren hadde befalt ham; slik gjorde han.
Da sa Israels barn til Moses: «Se, vi omkommer, vi går til grunne, vi går alle sammen til grunne!»
Enhver som kommer nær – som kommer nær Herrens tabernakel, skal dø. Skal vi da omkomme alle sammen?