Og Herren talte til Moses og sa:
Send menn for å utforske Kanaans land, som jeg gir til Israels barn. Én mann fra hver av fedrenes stammer skal dere sende, hver enkelt en leder blant dem.
Da sendte Moses dem fra ørkenen Paran på Herrens bud; alle var de menn, overhoder for Israels barn.
Og dette er navnene deres: For Rubens stamme, Sjammua, Sakkurs sønn.
For Simeons stamme: Sjafat, Horis sønn.
For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
For Jissakars stamme: Jigal, Josefs sønn.
For Efraims stamme: Hosea, Nuns sønn.
For Benjamins stamme: Palti, Rafus sønn.
For Sebulons stamme: Gaddiel, Sodis sønn.
For Josefs stamme, for Manasses stamme: Gaddi, Susis sønn.
For Dans stamme Ammiel, Gemallis sønn.
For Asjers stamme: Setur, Mikaels sønn.
For Naftalis stamme: Nahbi, Vofsis sønn.
For Gads stamme: Geuel, Makis sønn.
Dette er navnene på de mennene som Moses sendte for å speide ut landet. Og Moses kalte Hosea, Nuns sønn, Josva.
Og Moses sendte dem for å utforske Kanaans land, og han sa til dem: «Dra opp her, inn i Negev, og stig opp i fjellet.»
Og se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, om det er fåtallig eller tallrikt,
og hvordan landet de bor i er, om det er godt eller dårlig, og hvordan byene de bor i er, om de bor i leirer eller i festninger,
og hvordan landet er, om det er fett eller magert, om det finnes trær der eller ikke. Vær ved godt mot og ta med dere av landets frukt! Det var på den tiden de første druene ble modne.
Så dro de opp og utforsket landet fra Sin-ørkenen til Rehob ved inngangen til Hamat.
De dro opp i Negev og kom til Hebron. Der bodde Ahiman, Sjesjai og Talmai, Anaks etterkommere. Hebron var bygget sju år før Soan i Egypt.
Så kom de til Esjkol-dalen. Der skar de av en vinranke med én drueklase; to mann bar den på en stang. De tok også av granateplene og fikene.
Det stedet ble kalt Esjkol-dalen på grunn av den drueklasen som Israels barn skar av der.
Da førti dager var omme, vendte de tilbake fra utforskningen av landet.
De gikk av sted og kom til Moses og Aron og til hele Israels barns menighet, til Paran-ørkenen, til Kadesj. De brakte ord tilbake til dem og til hele menigheten, og viste dem landets frukt.
De fortalte ham og sa: «Vi kom til det landet du sendte oss til, og det flyter virkelig med melk og honning, og dette er dets frukt.»
Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestede og overmåte store. Også Anaks etterkommere så vi der.
Amalekittene bor i Negev-landet, og hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellandet, og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan.
Men Kaleb stilnet folket overfor Moses og sa: «La oss sannelig dra opp og ta det i eie, for vi kan sannelig overvinne det!»
Men de mennene som hadde dratt opp med ham, sa: «Vi makter ikke å dra opp mot dette folket, for det er sterkere enn vi.»
Og de spredte et ondt rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket, og sa: «Det landet vi dro igjennom for å utforske det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alt folket vi så der, var storvokste menn.»
Og der så vi nefilimene, Anaks sønner, som stammer fra nefilimene. I våre egne øyne var vi som gresshopper, og slik var vi også i deres øyne.