På den tiden sa Herren til meg: Hugg deg to steintavler som de første, og stig opp til meg på fjellet, og lag deg en ark av tre.
Og jeg vil skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, de som du knuste, og du skal legge dem i arken.
Da laget jeg en ark av akasietre og hogg ut to steintavler, like de første, og gikk opp på fjellet med de to tavlene i min hånd.
Og han skrev på tavlene det samme som var skrevet første gang, de ti ord som Herren hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden på forsamlingens dag; og Herren ga dem til meg.
Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, og la tavlene i arken som jeg hadde laget; og der ble de værende, slik Herren hadde befalt meg.
Og Israels barn brøt opp fra Beerot-Bene-Jaakan og dro til Mosera. Der døde Aron, og der ble han gravlagt, og hans sønn Elasar tjente som prest i hans sted.
Derfra dro de til Gudgoda, og fra Gudgoda til Jotbata, et land med vannbekker.
På den tid skilte Herren ut Levis stamme til å bære Herrens paktsark, til å stå for Herrens åsyn for å tjene ham og velsigne i hans navn, helt til denne dag.
Derfor fikk Levi ingen del og arv med sine brødre; Herren er hans arv, slik Herren din Gud har sagt til ham.
Og jeg ble stående på fjellet, som de første dagene, i førti dager og førti netter. Og Herren hørte meg også den gangen; Herren ville ikke ødelegge deg.
Da sa Herren til meg: Reis deg, gå av sted på ferden foran folket, så de kan komme inn og ta i eie det landet jeg sverget deres fedre å gi dem.
Og nå, Israel, hva krever Herren din Gud av deg, annet enn at du frykter Herren din Gud, vandrer på alle hans veier, elsker ham og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel,
å holde Herrens bud og hans forskrifter, som jeg befaler deg i dag, for ditt eget beste?
Se, himmelen og himlenes himler, jorden og alt som er på den, tilhører Herren din Gud.
Men bare til dine fedre festet Herren sin elsk, så han elsket dem; og han utvalgte dere, deres etterkommere etter dem, framfor alle andre folk, slik det er i dag.
Så omskjær deres hjertes forhud, og gjør ikke lenger nakken stiv.
For Herren deres Gud, han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelse.
Han skaffer den farløse og enken rett og elsker den fremmede, så han gir ham brød og klær.
Derfor skal dere elske den fremmede, for dere var selv fremmede i Egypts land.
Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge.
Han er din lovprisning, og han er din Gud, han som har gjort disse store og fryktinngytende gjerningene for deg, som dine øyne har sett.
Med sytti sjeler dro dine fedre ned til Egypt, og nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som himmelens stjerner.