Etter disse hendelsene gjorde kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, stor og opphøyde ham. Han satte hans trone over alle fyrstene som var hos ham.
Og alle kongens tjenere som var i kongens port, falt på kne og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai falt ikke på kne og kastet seg ikke ned.
Da sa kongens tjenere, som var i kongens port, til Mordekai: «Hvorfor overtreder du kongens bud?»
Og da de dag etter dag sa dette til ham, og han ikke hørte på dem, meldte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville bli stående; for han hadde fortalt dem at han var jøde.
Da Haman så at Mordekai verken falt på kne eller kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av harme.
Men han foraktet å legge hånd på bare Mordekai, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i hele Ahasverus’ rike, Mordekais folk.
I den første måneden, det er måneden nisan, i kong Ahasverus' tolvte år, ble det kastet pur, det er lodd, foran Haman, fra dag til dag og fra måned til måned, helt til den tolvte måneden, det er måneden adar.
Og Haman sa til kong Ahasverus: «Det finnes et folk som bor spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og kongens lover holder de ikke. Det gagner ikke kongen å la dem være i fred.
Dersom det behager kongen, la det bli skrevet at de skal utryddes, og jeg vil veie opp ti tusen talenter sølv i hendene på dem som utfører arbeidet, for å bringe det til kongens skattkamre.»
Da trakk kongen signetringen av sin hånd og ga den til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende.
Og kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og med folket kan du gjøre som du finner for godt.»
Kongens skrivere ble kalt sammen på den trettende dagen i den første måneden. Det ble skrevet nøyaktig slik Haman befalte, til kongens satraper, til stattholderne over hver provins og til fyrstene over hvert folk – til hver provins med dens egen skrift og til hvert folk på dets eget språk. I kong Ahasverus’ navn ble det skrevet, og det ble forseglet med kongens signetring.
Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og tilintetgjøre alle jøder, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar, og deres gods skulle plyndres.
En avskrift av skrivelsen, som skulle utstedes som lov i hver enkelt provins, ble kunngjort for alle folkene, så de kunne være rede til denne dagen.
Ilbudene dro i hast ut på kongens bud, og loven ble utstedt i borgen Susa. Kongen og Haman satte seg for å drikke, men byen Susa var bestyrtet.