Og han ropte i mine ører med høy røst og sa: «Kom nær, dere som skal hjemsøke byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»
Og se, seks menn kom på veien fra den øvre porten som vender mot nord, hver med sitt knusevåpen i hånden. Og midt iblant dem var det én mann kledd i linklær, med en skrivers blekkhus ved sin lend. De kom inn og stilte seg ved siden av bronsealteret.
Og Israels Guds herlighet hevet seg opp fra kjeruben som den hadde vært over, til husets terskel. Og han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skrivetøyet ved hoftene.
Og Herren sa til ham: Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle vederstyggelighetene som blir gjort i dens midte.
Og til disse sa han så jeg hørte det: «Gå gjennom byen etter ham og slå ned! La ikke deres øye vise skånsel, og vis ingen medfølelse.
Gamle og unge menn, jomfruer, småbarn og kvinner skal dere slå i hjel og utrydde. Men rør ikke noen som har merket på seg. Begynn ved min helligdom!» Og de begynte med de gamle mennene som sto foran huset.
Og han sa til dem: «Gjør huset urent og fyll forgårdene med drepte! Dra ut!» Og de dro ut og slo ned i byen.
Og det skjedde, mens de slo dem ned og jeg ble stående igjen, at jeg falt på mitt ansikt, ropte ut og sa: «Akk, Herre Gud, vil du ødelegge hele resten av Israel idet du øser ut din harme over Jerusalem?»
Da sa han til meg: «Misgjerningen til Israels og Judas hus er overmåte stor. Landet er fylt av blodskyld, og byen er full av forvrengt rett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.’
Derfor skal heller ikke mitt øye vise skånsel, og jeg vil ikke spare dem; deres ferd vil jeg la komme over deres eget hode.»
Og se, mannen som var kledd i linklærne og hadde skrivetøyet ved lenden, vendte tilbake og meldte: «Jeg har gjort alt som du befalte meg.»