Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
Og du, menneskesønn! Så sier Herren Gud til Israels land: En ende! Enden kommer over landets fire hjørner.
Nå kommer enden over deg, og jeg vil sende min vrede mot deg og dømme deg etter dine veier; og jeg vil legge på deg alle dine vederstyggeligheter.
Mitt øye skal ikke vise skånsel mot deg, og jeg vil ikke spare deg. For jeg vil legge dine veier på deg, og dine vederstyggeligheter skal være midt i deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
Så sier Herren Gud: Ulykke, en ulykke uten sidestykke, se, den kommer!
En ende kommer, enden kommer! Den har våknet mot deg; se, den kommer!
Skjebnetimen kommer over deg, du som bor i landet! Tiden er inne, dagen er nær – larm og ikke gledesrop på fjellene.
Nå vil jeg snart utøse min harme over deg og uttømme min vrede på deg. Jeg vil dømme deg etter dine veier og legge alle dine vederstyggeligheter på deg.
Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg vil ikke spare. Etter dine veier skal jeg gjengjelde deg, og dine vederstyggeligheter skal være midt iblant deg. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, slår.
Se, dagen! Se, den kommer! Skjebnetimen har brutt fram; riset blomstrer, overmotet skyter knopper.
Volden reiser seg til et ugudelighetens ris. Ingenting blir igjen av dem, ingenting av deres larmende flokk, ingenting av deres rikdom, og det er ingen klagesang blant dem.
Tiden er inne, dagen er nær. Kjøperen skal ikke glede seg, og selgeren skal ikke sørge, for brennende vrede kommer over hele dens mengde.
For selgeren skal ikke vende tilbake til det han har solgt, selv om de ennå er i live; for synet mot hele dens larmende mengde skal ikke vende tilbake, og ingen skal ved sin misgjerning kunne styrke sitt liv.
De støter i basun og gjør alt ferdig, men ingen drar ut til strid; for min harme er over hele dens hop.
Sverdet utenfor, og pesten og hungeren innenfor. Den som er på marken, skal dø ved sverdet, og den som er i byen, ham skal hunger og pest fortære.
De av dem som slipper unna, skal være på fjellene som duer i dalene; alle skal de klage, hver og en for sin misgjerning.
Alle hender skal synke, og alle knær skal flyte som vann.
De skal binde sekk om seg, og redsel skal dekke dem. På alle ansikter skal det være skam, og alle deres hoder skal være skallet.
Sitt sølv skal de kaste på gatene, og gullet deres skal bli som urenhet. Deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på Herrens vredesdag. De skal ikke mette sin sjel eller fylle sin mage med det, for det har vært en snublestein til misgjerning for dem.
Sin prektige pryd brukte de til hovmod, og sine vederstyggelige bilder, sine avskyelige avguder, laget de av det; derfor gjør jeg det til urenhet for dem.
Og jeg vil gi det i de fremmedes hånd som rov, og til jordens ugudelige som bytte, og de skal vanhellige det.
Jeg vil vende mitt ansikt bort fra dem, og de skal vanhellige mitt skjulte sted; voldsmenn skal trenge inn i det og vanhellige det.
Gjør lenken klar! For landet er fullt av bloddommer, og byen er full av vold.
Jeg vil la de verste av folkeslagene komme, og de skal ta husene deres i eie. Jeg vil gjøre slutt på de sterkes stolthet, og deres helligdommer skal bli vanhelliget.
Redsel kommer, og de skal søke fred, men det er ingen.
Ulykke på ulykke skal komme, og rykte på rykte skal lyde. De skal søke syn hos profeten, og lov skal gå tapt for presten og råd for de eldste.
Kongen skal sørge, og fyrsten skal kle seg i forferdelse, og hendene til landets folk skal skjelve. Etter deres ferd vil jeg gjøre med dem, og etter deres dommer vil jeg dømme dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.