Så førte han meg ut til den ytre forgården, langs veien mot nord, og han brakte meg til kammerbygningen som lå overfor den avsondrede plassen og overfor bygningen mot nord.
Foran langsiden på hundre alen var inngangen mot nord, og bredden var femti alen.
Overfor de tjue alenene som hørte til den indre forgården, og overfor steingulvet som hørte til den ytre forgården, var det svalgang mot svalgang i tre etasjer.
Og foran kamrene var det en gangvei, ti alen bred, inn mot det indre, en vei på én alen; og inngangene deres vendte mot nord.
Og de øverste kamrene var smalere, for svalgangene tok mer plass fra dem enn fra de nederste og de midterste i bygningen.
For de var i tre etasjer, men de hadde ingen søyler slik som forgårdene hadde. Derfor var de trukket mer inn enn de nederste og de midtre, regnet fra bakken.
Og en mur som var utenfor, langsmed kamrene mot den ytre forgården, foran kamrene, var femti alen lang.
For lengden på kamrene som lå mot den ytre forgården, var femti alen, og se, foran tempelet var den hundre alen.
Og nedenfor disse kamrene var inngangen fra øst, når en gikk inn i dem fra den ytre forgården.
I bredden av forgårdens mur, mot øst, foran den avsondrede plassen og foran bygningen, lå det kamre.
Og foran dem var det en vei. De var av utseende som kamrene som lå mot nord; de hadde samme lengde og bredde, og alle deres utganger, innretninger og døråpninger var som hos dem.
Og som dørene til kamrene som lå mot sør, var det en dør ved begynnelsen av veien, veien foran den tilsvarende muren, veien mot øst når man gikk inn i dem.
Og han sa til meg: Kamrene mot nord og kamrene mot sør, som ligger mot den avsondrede plassen, de er de hellige kamrene der prestene som kommer nær Herren, skal spise det høyhellige. Der skal de legge det høyhellige – grødeofferet, syndofferet og skyldofferet – for stedet er hellig.
Når prestene går inn, skal de ikke gå ut fra helligdommen til den ytre forgården, men der skal de legge fra seg klærne som de gjør tjeneste i, for de er hellige. De skal ta på seg andre klær og så nærme seg det som er for folket.
Da han hadde fullført målingene av det indre huset, førte han meg ut gjennom porten som vendte mot øst, og han målte det hele veien rundt.
Han målte østsiden med målestangen: fem hundre stenger etter målestangen rundt omkring.
Han målte nordsiden: fem hundre stenger med målestangen, rundt omkring.
Sørsiden målte han: fem hundre stenger med målestangen.
Han vendte seg mot vestsiden og målte fem hundre stenger med målestangen.
Mot de fire vindretningene målte han det. Det hadde en mur rundt omkring, fem hundre stenger lang og fem hundre bred, for å skille mellom det hellige og det alminnelige.