I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød:
Menneskesønn, si til Farao, Egypts konge, og til hans larmende skare: Hvem er du lik i din storhet?
Se, Assur var en seder på Libanon med fagre grener, en skyggefull skog og høy av vekst; hans krone nådde opp mellom de tette grenene.
Vannet gjorde ham stor, dypet gjorde ham høy. Med sine strømmer gikk det rundt hans plantested, og det sendte sine vannløp ut til alle markens trær.
Derfor ble han høyere i vekst enn alle markens trær; hans greiner ble mange og hans kvister vokste seg lange av de store vannmengdene da han skjøt dem ut.
I hans greiner bygde alle himmelens fugler rede, og under hans kvister fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle de mange folkeslag.
Han var fager i sin storhet med sine lange grener, for hans rot sto ved rikelig med vann.
Sedrene i Guds hage stilte ham ikke i skyggen, sypressene var ikke å ligne med hans kvister, og platanene var ikke som hans grener. Intet tre i Guds hage var å ligne med ham i skjønnhet.
Jeg gjorde ham vakker med hans rikdom på greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte ham.
Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og satte din krone inn mellom de tette grenene, og ditt hjerte ble hovmodig i din høyde,
overga jeg ham i hendene på folkenes mektige hersker; han skal sannelig gjøre med ham etter hans ugudelighet. Jeg drev ham ut.
Og fremmede, de grusomste blant folkeslagene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle daler falt hans greiner, og hans kvister ble brutt i stykker i alle landets bekkefar. Alle jordens folk steg ned fra hans skygge og lot ham ligge.
På hans falne stamme slår alle himmelens fugler seg ned, og på hans grener holder alle markens dyr til.
For at ingen trær som står ved vann, skal bli hovmodige i sin høyde eller strekke sin krone opp mellom de tette grenene, og at ingen av de mektige blant dem som drikker vann, skal bli stående i sin høyde. For de er alle overgitt til døden, til landet dypt nede, midt iblant menneskenes barn, til dem som farer ned i graven.
Så sier Herren Gud: Den dagen han fór ned til dødsriket, lot jeg dypet sørge; jeg dekket det over ham, jeg holdt dets strømmer tilbake, og de store vannene ble stanset. Jeg kledde Libanon i mørke over ham, og alle markens trær vansmektet over ham.
Ved braket av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg førte ham ned til dødsriket sammen med dem som farer ned i graven. I jordens dyp fant de trøst, alle Edens trær, de utvalgte og de beste på Libanon, alle som drikker vann.
Også de fór ned med ham til dødsriket, til dem som er drept med sverd; de som var hans arm og hadde sittet i hans skygge midt blant folkene.
Hvem er du så lik i herlighet og storhet blant Edens trær? Du skal føres ned med Edens trær til jorden der nede. Midt blant uomskårne skal du ligge, sammen med dem som er drept med sverd. Dette er Farao og hele hans støyende mengde, sier Herren Gud.