I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, kom noen av Israels eldste for å rådspørre Herren, og de satte seg foran meg.
Da kom Herrens ord til meg, og det lød slik:
Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å rådspørre meg dere er kommet? Så sant jeg lever, lar jeg meg ikke rådspørre av dere, sier Herren Gud.
Vil du dømme dem? Vil du dømme, menneskesønn? Kunngjør for dem deres fedres avskyeligheter.
Og si til dem: Så sier Herren Gud: På den dagen jeg utvalgte Israel, løftet jeg min hånd for etterkommerne av Jakobs hus og ga meg til kjenne for dem i Egypts land. Jeg løftet min hånd for dem og sa: Jeg er Herren deres Gud.
På den dagen løftet jeg min hånd for dem for å føre dem ut av Egypts land til et land som jeg hadde søkt ut for dem, et land som flyter med melk og honning, selve pryden blant alle land.
Og jeg sa til dem: Hver og en skal kaste bort sine øynes vederstyggeligheter, og gjør dere ikke urene med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort styggedommene som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem og fullbyrde min vrede på dem midt i Egypts land.
Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene de bodde iblant, i hvis påsyn jeg ga meg til kjenne for dem ved å føre dem ut av Egypts land.
Og jeg førte dem ut av Egypts land og brakte dem inn i ørkenen.
Og jeg ga dem mine forskrifter og kunngjorde dem mine lover; det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem.
Også mine sabbater ga jeg dem, for at de skulle være et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren, som helliger dem.
Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke i mine forskrifter, og mine lover forkastet de – de som det mennesket som gjør dem, skal leve ved. Og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som jeg hadde ført dem ut i påsyn av.
Og jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og sverget på at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, det som flyter med melk og honning, selve pryden for alle land.
Fordi de forkastet mine lover og ikke vandret etter mine forskrifter, og mine sabbater vanhelliget de; for hjertet deres gikk etter avgudene deres.
Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke ødela dem, og jeg gjorde ikke helt ende på dem i ørkenen.
Og jeg sa til barna deres i ørkenen: Vandre ikke etter deres fedres forskrifter, hold ikke deres lover og gjør dere ikke urene med deres avguder.
Jeg er Herren deres Gud. Vandre i mine forskrifter, hold mine lover og gjør dem.
Og hellighold mine sabbater! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
Men barna gjorde opprør mot meg; de vandret ikke i mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem – de som det mennesket som gjør dem, skal leve ved. Mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem og fullbyrde min vrede på dem i ørkenen.
Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som jeg hadde ført dem ut i påsyn av.
Jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen for å spre dem blant folkene og strø dem ut i landene.
Fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var vendt mot deres fedres avguder.
Også jeg ga dem bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved.
Jeg gjorde dem urene ved deres offergaver, idet de lot alt som åpner mors liv gå gjennom ilden, for at jeg skulle legge dem øde, så de skulle kjenne at jeg er Herren.
Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette hånte fedrene deres meg, ved at de handlet troløst mot meg.
Jeg førte dem inn i landet som jeg med løftet hånd hadde svoret å gi dem. Men da de så hver høy haug og hvert løvrikt tre, ofret de sine slaktoffer der; der bar de fram sin provoserende offergave, der la de fram sin behagelige offerduft, og der øste de ut sine drikkoffer.
Da sa jeg til dem: «Hva er denne offerhaugen dere går til?» Og den har fått navnet Bama den dag i dag.
Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Gjør dere dere urene på deres fedres vis, og driver dere hor etter deres vederstyggeligheter?
Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle avgudene deres helt til denne dag. Og skulle jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke spørre av dere.
Og det som stiger opp i deres sinn, skal sannelig ikke skje, når dere sier: «Vi vil være som folkeslagene, som slektene i landene, og tjene tre og stein.»
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig skal jeg regjere over dere med sterk hånd og med utstrakt arm og med utøst harme.
Og jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra de landene dere er spredt i, med sterk hånd og med utstrakt arm og med utøst harme.
Og jeg vil føre dere til folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med dere, ansikt til ansikt.
Liksom jeg gikk i rette med fedrene deres i ørkenen i Egypts land, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.
Og jeg vil la dere gå under staven, og jeg vil føre dere inn i paktens bånd.
Og jeg vil skille ut fra dere opprørerne og dem som faller fra meg. Fra landet der de bor som fremmede, vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal de ikke komme; og dere skal kjenne at jeg er Herren.
Og dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå og tjen hver sine avguder! Men siden, om dere ikke vil høre på meg, skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene deres og avgudene deres.
For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som ett i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dem med velbehag, og der vil jeg søke etter deres offergaver og førstegrøden av deres gaver, med alle deres hellige gaver.
Som en velbehagelig duft vil jeg ta imot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere er spredt, og jeg vil vise meg hellig i dere for folkeslagenes øyne.
Og dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fører dere til Israels jord, til det landet som jeg løftet min hånd for å gi deres fedre.
Der skal dere minnes deres veier og alle de gjerninger som dere ble urene ved, og dere skal vemmes ved dere selv for alt det onde dere har gjort.
Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.