Efraims menn ble kalt sammen og dro nordover. De sa til Jefta: «Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle på oss for å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild!»
Da sa Jefta til dem: «Jeg og mitt folk var i voldsom strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere frelste meg ikke fra deres hånd.»
Da jeg så at dere ikke frelste, la jeg mitt liv i min hånd og dro over mot Ammons barn, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Så samlet Jefta alle Gileads menn og kjempet mot Efraim. Og Gileads menn slo Efraim, for de hadde sagt: «Dere er rømlinger fra Efraim, dere gileaditter, midt i Efraim og midt i Manasse.»
Gilead inntok vadestedene over Jordan for Efraim. Og hver gang en flyktning fra Efraim sa: «La meg gå over», sa Gileads menn til ham: «Er du en efraimitt?» Og han svarte: «Nei».
Da sa de til ham: «Si sjibbolet!» Men han sa «sibbolet», for han maktet ikke å uttale det slik. Da grep de ham og slaktet ham ved vadestedene over Jordan. På den tiden falt førtito tusen av Efraim.
Jefta dømte Israel i seks år. Så døde gileaditten Jefta og ble gravlagt i Gileads byer.
Etter ham dømte Ibsan fra Betlehem Israel.
Han hadde tretti sønner. Tretti døtre giftet han bort, og tretti døtre hentet han utenfra til sine sønner. Han dømte Israel i sju år.
Og Ibsan døde og ble begravet i Betlehem.
Etter ham dømte sebulonitten Elon Israel. Han dømte Israel i ti år.
Så døde sebulonitten Elon og ble gravlagt i Ajjalon i Sebulons land.
Etter ham dømte Abdon, Hillels sønn fra Piraton, Israel.
Han hadde førti sønner og tretti sønnesønner, som red på sytti eselfoler. Han dømte Israel i åtte år.
Så døde Abdon, sønn av Hillel, piratonitten, og ble begravet i Piraton i Efraims land, på Amalekitterfjellet.