Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred, og reiste den opp på Durasletten i provinsen Babel.
Og kong Nebukadnesar sendte bud for å samle satrapene, stattholderne og landshøvdingene, rådgiverne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle embetsmennene i provinsene, så de skulle komme til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
Da samlet satrapene, stattholderne og landshøvdingene, rådgiverne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle provinsenes embetsmenn seg til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist, og de stilte seg foran billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist.
Og herolden ropte med høy røst: «Det blir sagt dere, folk, stammer og tungemål:
Når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og all slags musikk, skal dere falle ned og tilbe gullstatuen som kong Nebukadnesar har reist.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen.»
Derfor, i samme stund som alle folkene hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle slags musikkinstrumenter, falt alle folk, stammer og tungemål ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde reist.
Ved samme anledning trådte noen kaldeiske menn fram og anklaget jødene.
De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: «Kongen leve evig!
Konge, du har gitt befaling om at hvert menneske som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle slags musikkinstrumenter, skal falle ned og tilbe gullstatuen.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes midt inn i den brennende ildovnen.
Det er noen jødiske menn som du har satt over forvaltningen av provinsen Babel: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene har ikke aktet på deg, konge; de dyrker ikke din gud, og gullstatuen som du har reist, tilber de ikke.»
Da befalte Nebukadnesar i vrede og harme at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres fram. Da ble disse mennene ført fram for kongen.
Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det med vilje, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker mine guder og ikke tilber gullstatuen som jeg har reist?
Nå, hvis dere er rede når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og all slags musikk, til å falle ned og tilbe billedstøtten som jeg har laget – men hvis dere ikke tilber den, skal dere i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen. Og hvem er den gud som kan frelse dere fra min hånd?»
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte og sa til kong Nebukadnesar: «Vi trenger ikke å gi deg et svar på dette.
Hvis vår Gud, som vi dyrker, kan frelse oss fra den brennende ildovnen, så vil han frelse oss fra din hånd, konge.
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke dyrker dine guder, og gullbildet som du har reist, vil vi ikke tilbe.»
Da ble Nebukadnesar fylt av harme, og ansiktsuttrykket hans forandret seg overfor Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han tok til orde og sa at ovnen skulle varmes opp sju ganger hetere enn det som var vanlig å varme den.
Og han befalte noen sterke menn i sin hær å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
Da ble disse mennene bundet i sine kapper, underklær, huer og sine andre klær, og kastet midt inn i den brennende ildovnen.
Fordi kongens befaling var så streng og ovnen var overmåte sterkt opphetet, drepte flammen fra ilden de mennene som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp.
Og disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet ned midt i den brennende ildovnen.
Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg i hast. Han tok til orde og sa til sine rådsherrer: «Kastet vi ikke tre menn bundet midt inn i ilden?» De svarte og sa til kongen: «Sannelig, konge!»
Han tok til orde og sa: «Se, jeg ser fire menn som går løse omkring midt inne i ilden, og det er ingen skade på dem. Den fjerde ser ut som en gudesønn.»
Da trådte Nebukadnesar fram til døren til den brennende ildovnen, tok til orde og sa: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere Den Høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit!» Da gikk Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut fra midten av ilden.
Og satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer samlet seg; de så at ilden ikke hadde hatt noen makt over disse mennenes kropper. Håret på hodet deres var ikke svidd, kappene deres var ikke forandret, og lukten av ild hadde ikke heftet ved dem.
Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere, de som satte sin lit til ham, trosset kongens bud og ga sine legemer for ikke å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
Og fra meg utgår dette påbudet: At hver den som blant alle folk, stammer eller tungemål taler hånlig om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og hans hus skal gjøres til en møkkdynge. For det finnes ingen annen gud som kan frelse på denne måten.
Da forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.
Kong Nebukadnesar til alle folk, stammer og tungemål som bor på hele jorden: Må deres fred bli stor!
De tegn og under som Den Høyeste Gud har gjort mot meg, har jeg funnet det godt å kunngjøre.
Hvor store er hans tegn, og hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.